Leaving

Fransk ekteskapsdrama med sterke følelser, spilt på en overbevisende måte av hovedrolleinnehaverne Kristin Scott Thomas og Sergi Lopez. Filmen er regissert av Catherine Corsini.

Scott Thomas spiller Suzanne, som lever i et tilsynelatende vellykket ekteskap med velstående mann og to barn. Så treffer hun Ivan, en sjarmerende spansk immigrant som tar strøjobber hos det velstående borgerskapet. De trekkes uimotståelig mot hverandre og det ender opp med at Suzanne forlater mann og barn.

Det er mye som bidrar til at filmen ikke blir et banalt og forutsigbart drama om lidenskap, utroskap og ekteskapsbrudd. Først og fremst på grunn av det eminente samspillet mellom de to elskende, dernest skildringen av hvor kompromissløst Suzanne velger kjærligheten framfor en fortsatt trygg tilværelse i ekteskapets klamme favn. De to elskendes helt forskjellige bakgrunn, både med hensyn til kulturell identitet og klassetilhørighet, blir i første fase uvesentlig.

Men Suzannes materielle avhengighet av ektemannen, skal vise seg å bli maksimalt utnyttet av den bedratte. Knust av konens utroskap, bruker han sin økonomiske makt til å hindre henne i å klare seg på egne bein. Det utvikler seg til et rent hat mellom ektefellene, hvor alle midler blir tatt i bruk.

Denne filmen kom jeg over på den utmerkede fjernsynskanalen SILVER HD. Her sendes det filmer som sjelden settes opp på norske kinoer og som vanligvis er av svært god kvalitet.

Filmen i biblioteket

Anbefalt av Bjørg

De 400 slagene

Antoine Doinel vokser opp i Paris i ganske stusselige kår. Han blir mye overlatt til seg selv da foreldrene virker både uinteresserte og kalde. Spesielt moren viser lite kjærlighet overfor Antoine. Nå skal det sies at gutten ikke er av de letteste å oppdra og finner på mye ugagn. Her ligger også grunnen til tittelen, som fra fransk egentlig bør oversettes med «å lage leven».

De 400 slagene er en oppveksthistorie og en av de store klassikerne i sitt slag. Alle voksne autoritetspersoner i Antoine Doinels liv svikter ham i varierende grad, det være seg foreldre, lærere, politi eller de ansatte på ungdomanstalten. Som et komitragisk poeng lar regissør Truffaut Antoine til og med bli sviktet av en tyv i forbindelse med heleri.

Filmen er basert på Francois Truffauts egen barndom, så mange av episodene er forankret i virkeligheten. Forholdet til moren ble meget anstrengt etter filmen, da hun kommer veldig dårlig ut i filmen. Den eneste gangen vi ser henne vise affeksjon mot Antoine er da hun må sikre seg at han ikke sladrer til faren om at hun har en elsker.

Samtidig som filmen har en sterk historie formidlet av en sann mester, blir vi vist Paris på en måte som er uovertruffen. Gater og landemerker blir fotografert i den halvdokumentariske stilen som skulle komme til å kjennetegne den franske nybølgen. Vakkert. De 400 slagene og Jean-Luc Godards «Til siste åndedrag» er kjent for å ha sparket i gang fransk nybølge, selv om de begge strengt tatt må se seg slått av «Le Beau Serge» av Claude Chabrol fra 1958.

Filmen i biblioteket

Anbefalt av Frode

Werckmeister Harmonies

Bela Tarr er et rimelig ukjent navn for de fleste. Han er ungarer og filmene hans kjennetegnes av et avsindig langsomt tempo. Tarr sverger også til svart-hvitt foto. Allikevel har han laget min favorittfilm fra 2000-tallet, kanskje gjennom alle tider, Werckmeister Harmonies.

I en liten landsby et eller annet sted i øst-Europa, la oss si Ungarn, sprer uroen seg blant befolkningen. Det er mye snakk om at en prins er på vei, i forbindelse med en død hval som utstilles. Etterhvert som prinsen nærmer seg, blir befolkningen mer aggressiv. Janos fungerer som våre øyne og ører i denne verdenen. Han er den nysgjerrige og kunnskapstørste, blant mennesker som næres av sine fordommer og frykt.

I landsbyen konspirer en sterk kvinne, Janos sin tante, og danner en motpol til prinsen som er i anmarsj. Mange har valgt å tolke prinsen som Hitler/nazismen mens Janos sin tante representerer kommunismen. Selv har Bela Tarr avvist en slik tolkning. For meg blir Werckmeister Harmonies mye mer universell i sin form og budskap, og jeg vil heller dra paralleller til Conrads «Mørkets hjerte». Der hvor Marlowe drar oppover elven mot Kurtz sitt rike, mørkets hjerte, er det i filmen mørket på vei mot landsbyen i form av prinsen. Slik sett er Werckmeister Harmonies den ultimate filmatiseringen av Conrads mesterverk.

Med sine to og en halv timer og kun 39 klipp, er dette en meget langsom og dvelende film. Den krever litt akklimatisering, men deretter er filmen en nytelse. Den har massive emosjonelle øyeblikk og intellektuelle utfordringer. Samtidig har den dette udefinerbare som man aner i selskap med stor kunst. Et tips til slutt: For all del, se den i ett strekk!

Filmen i biblioteket

Anbefalt av Frode 

Skjult

Mye har vært sagt om «Det hvite båndet», Michael Hanekes film om et kuende oppvekstmiljø i en landsby nord i Tyskland rett før 1. verdenskrig og hvilken rolle det kan ha hatt for utbruddet av den påfølgende krigen. For meg er det allikevel «Skjult» som er Hanekes mesterverk. Det er en film som kan betraktes på minst fire forskjellige nivåer, med hvert sitt tema. Slik sett kan filmen tilfredsstille, hvertfall et stykke på vei, seeren som ønsker å se en intens thriller samtidig som det er mye å fordype seg i for den mer kresne seer.

Filmen starter med å vise en fasade i i et boligstrøk i Paris, uten at det ser ut som om mye foregår. Plutselig spoles bildet fremover og vi forstår at vi har sett på et opptak. Fasaden tilhører familien som nå sitter og ser på videokassetten som ble funnet utenfor døren deres. De forstår ikke hva hensikten med kassetten er, for opptaket inneholder ingen beskjeder. Kun minutter med filming av huset deres. Det er et meget vellykket ektepar vi følger i filmen. Godt utdannet, med gode jobber og venner i samme samfunnslag.

Senere skal det komme flere kassetter og urovekkende post. Det er tydelig at avsender og mottaker kjenner hverandre og familiefaren har et behov for å holde deler av sin historie skjult. Allerede nå har det dukket opp to lag i historien. Først spenningen og drivet som ligger i det i å få vite hvem som sender kassettene og hvorfor, deretter det psykologiske portrettet av en respektabel talkshow-vert med noe å skjule. Når ting skjules er det jo ofte knyttet til skam.

Det er ytterst fascinerende å se hvordan hendelser i fortiden kan komme tilbake og bli en trussel i nåtiden, når et menneske er totalt uforberedt. «Skjult» er uhyre realistisk i sin skildring av kassettenes påvirkningskraft på forholdet mellom mann og kone, og hvor lett det er å fortsette å skjule fortiden sin.

Etter hvert som filmen skrider frem, ser vi at Haneke tilfører enda et lag til filmen. Da vil vi forstå at filmens andre nivå kan fungere som en metafor for nok et tema, på et mer politisk nivå. Det finnes et lite nivå til, men det overlater jeg til seerne å finne ut. Det er genialt i sin enkelhet, samtidig som det gjør filmen enda mer kompleks.

Michael Haneke ble inspirert til å lage filmen etter å ha fått høre historien om massakren på flere hundre algerere som ble drept av fransk politi og dumpet i Seinen på 60-tallet. Dette er en hendelse som har vært dysset ned i franske aviser helt til ganske nylig. Som en av vår tids ypperste regissører har Haneke funnet en lysende måte å problematisere og belyse tematikken, og i samme stund laget 2000-tallets nest beste film.

Filmen i biblioteket

Anbefalt av Frode

Once

Filmen Once handler om et ungt par som møtes en regntung dag i Dublin. Den unge mannen (vi får ikke vite navnet på hovedpersonene i filmen) livnærer seg som støvsuger-reperatør og prøver å slå igjennom som singer/songwriter på kveldene. Den unge kvinnen er fra Tsjekkia som jobber og tar av seg moren og datteren sin. Ellers elsker hun å spille piano, men tiden strekker ikke til. Etter de møtes går de sammen om å lage en demo til mannen som de kan ta med til London for å få en platekontrakt.

Vi følger historiene deres gjenmnom musikken som er gjennomtrengende gjennom hele filmen. En nydelig liten film som anbefales i høstmørket.

Trailer

Filmen i biblioteket
Filmusikken i biblioteket

Anbefalt av Mildrid

Vann

Det er ikkje så ofte eg ser indisk film, men filmen "Vann" har eg sett to gonger. Filmen skildrar livet i eit kollektiv, ein ashram, der dei som vart enker vart plassert. Hovudpersonen er Chuyia. Ho er åtte år når ho blir enke og må forlate familien for å leve i ashramen resten av livet. Her blir ho etterkvart kjent med alle enkene i forskjellig alder, og må innordne seg livet med tigging for å skaffe innkomst til å overleve. Den vakraste av enkene, Kalyani, blir tvinga til å prostituere seg for å skaffe ashramen inntekt.

Handlinga foregår på 30-talet, i perioden før Gandhi kom til makta. Det som kjem fram om barnebruder og forholda for enkene er rystande. For vesle Chuyia øynar vi likvel håp mot slutten av filmen.

Trass i innhaldet er filmen også poetisk og vakker. Vatnet er eit gjennomgangsmotiv, enten det er den rolege elva, som fyller mange funksjonar, eller regnet som får Chuyia og Kalyani til frydefullt å gløyme seg bort for ei stund .

Filmen har mottatt fleire prisar, og vart i 2007 nominert til Oscar for beste utanlandske film.

Filmen i biblioteket.

Anbefalt av Liv V.

Grave of the fireflies

Det er årevis sidan eg har sett ein tegnefilm, men kom tilfeldigvis og heldigvis over Grave of the fireflies på TV for ei tid tilbake og fekk ei sjeldan fin filmoppleving.

Handlinga i Grave of the fireflies foregår i Japan på slutten av andre verdenskrig. Søskena Seita og Setsuku misser mor si under bombinga av Kobe, og faren er i krigsteneste. Dei oppsøker ei tante, men ho vil ikkje ha fleire munnar å mette, og dei to barna må klare seg på eiga hand. Seita gjer alt han kan for at veslesøstra skal ha det bra, og han prøver å gi henne gode opplevingar oppi det vonde og vanskelege. Han tek i bruk alle middel for å få tak i mat, men greier likevel ikkje å redde vesle Setsuku. Ho døyr til slutt av underernæring. Den triste utgangen får vi vite alt i starten av filmen av forteljaren, som er storbroren som vaksen.

Historia om dei to barna som prøver å overleve er trist og gripande - og nydeleg fortalt i tegnefilmformat. Eg vart overraska over kor levande dei tegna personane verka, særleg er den 4-5 årige Setsuku realistisk i uttrykk og veremåte. Japanesarane kan tegnefilm og denne filmen er eit lite meisterverk i sjangeren.

Grave of the fireflies er ein film til ettertanke om kva krig gjer med barn. Filmen, som er basert på ein sjølbiografisk roman med same tittel, har vorte karakterisert som ein av dei sterkaste antikrigsfilmane som er laga.

Anbefalt av Liv V.

Filmen i biblioteket.

Precious

Life is hard. Life is short. Life is painful. Life is rich. Life is....Precious.

Precious er en overvektig og analfabet tenåring som bor med sin trygdede og bannende mor i Harlem. Hun er gravid med sitt andre barn og er 16 år. Skoleveilederen sørger for å skaffe henne skoleplass på en alternativ skole, for at hun skal få en sjangse til å komme seg fremover. Dette er triste skjebner, men filmen bør uansett ses. Basert på boken Push av Sapphire. (E-bok på bokhylla.no)

Anbefalt av Mildrid

Filmen på biblioteket

Drøy dannelsesreise

Preston Sturges var en av pionerene bak screwballkomedien, en sjanger karakterisert av farseaktige situasjoner med kjappe og treffsikre replikkvekslinger. Samtidig er filmene hans fulle av vidd, dybde og tragedie, ofte også med elementer fra stumfilmens slapstick. I hans kanskje mest feirede film, Sullivan's Travels (1941), perfeksjonerer han balansen mellom det komiske og det tragiske, med et klart moralsk budskap. Det er en satire om Sullivan, en rik og feiret filmregissør som opplever tilværelsen som dusinleverandør av komedier som meningsløs: han lengter etter å lage et relevant sosialrealistisk drama. Han går grundig til verks og legger ut på loffen uten penger, på jakt etter de ekte historiene å lage film av. Det går selvsagt ikke som planlagt, Sullivan havner i fangenskap etter å ha mistet hukommelsen og begått en forbrytelse, og møter brått en virkelighet som er litt i overkant sosialrealistisk. Hans ukuelige optimisme forvandles til fortvilelse, og det hele ender med at han oppnår en viktig innsikt som endevender på utganspunktet hans for ferden. Filmen er morsom og umiddelbar; den kryr av utrolige og absurde situasjoner, vanvittig dialog og inneholder en av filmhistoriens beste biljaktscener, samtidig som den sitter i lenge etter at du er ferdig. Filmene til Sturges har siden inspirert mange filmskapere, Cohenbrødrene er hans tydeligste devotees, mest åpenbart i Oh, brother where art thou, som har mange likheter med plottet i Sullivan's Travels, og hvor tittelen er tatt fra Sullivans sosialrealistiske prosjekt.

Her er et klipp fra filmen, hvor Sullivan for første gang møter kvinnen som skal bli hans følgesvenn (spilt av ikoniske Veronika Lake) i fattigdomen.



Filmer av Preston Sturges i biblioteket

Anbefalt av Stian

Sint ung mann

Det kom mye godt ut av den engelske kjøkkenbenkrealismen på slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet, ikke minst John Schleisingers (Midnight Cowboy, Marathon Man) gjennombruddsarbeid som regissør, Billy Liar, hvor vi følger en av denne bølgens sinte unge menn.

Billy Fisher bor hos sine foreldre og jobber for den humørløse Shadrack i et begravelsesbyrå. Han drømmer seg ofte bort til eventyrlandet Ambrosia, og kostruerer et intrikat system av løgner for å takle sin grå og trivielle tilværelse. Han er også, på grunn av dette, forlovet med 3 forskjellige kvinner; husmoremnet Barbara, den masete Rita og den frisinnede Liz (spilt av Julie Christie, i en av hennes første roller), mens han egentlig drømmer om å unnslippe livet i den Nord-Engelsk hjembyen gjennom å selge et manus til den ynkelige komikeren Danny Boon, og flytte til London.

Billy Liar er en skildring av ønsket om å bryte ut, slippe fra omgivelser som kveler en, men sier også noe om konformisme og hvor vanskelig det er å bryte ut. Billy hater sine omgivelser, men kan til slutt ikke unnslippe. Han er bundet, og det er hans tragedie. Tom Courtenay er glitrende i hovedrollen som Billy Fisher, og filmen gir et herlig tidsbilde av den engelske etterkrigskulturen. Her er en smakebit fra filmen.



Filmen i biblioteket

Anbefalt av Stian

Mann på vandring

Få med deg Mike Leighs mistrøstige mesterverk Naked fra 1993. Her møter vi den begavede og obsternasige dagdriveren Johnny og hans rastløse søken etter mening i nittitallets grå og gustne London.

David Thewlis gjør sitt livs rolle som Johnny og jeg vil også sterkt anbefale DVDens ekstramateriale og kommentarspor som gir et innblikk i Leighs særegne metoder som filmskaper: han begynner prosjektene sine uten manus og setter i stedet et premiss som han, gjennom skuespillernes improvisasjon, lar ideene utvikle seg rundt.

En mørk og ubehagelig, men morsom reise i moderne bylandskap by night, fylt med triste, malplasserte typer og deres tilfeldige møter. Her er noen av disse møtene, hvor kommunikasjonen svikter og resultatet blir både tragisk og komisk.



Filmen i biblioteket

Anbefalt av Stian