Werckmeister Harmonies

Bela Tarr er et rimelig ukjent navn for de fleste. Han er ungarer og filmene hans kjennetegnes av et avsindig langsomt tempo. Tarr sverger også til svart-hvitt foto. Allikevel har han laget min favorittfilm fra 2000-tallet, kanskje gjennom alle tider, Werckmeister Harmonies.

I en liten landsby et eller annet sted i øst-Europa, la oss si Ungarn, sprer uroen seg blant befolkningen. Det er mye snakk om at en prins er på vei, i forbindelse med en død hval som utstilles. Etterhvert som prinsen nærmer seg, blir befolkningen mer aggressiv. Janos fungerer som våre øyne og ører i denne verdenen. Han er den nysgjerrige og kunnskapstørste, blant mennesker som næres av sine fordommer og frykt.

I landsbyen konspirer en sterk kvinne, Janos sin tante, og danner en motpol til prinsen som er i anmarsj. Mange har valgt å tolke prinsen som Hitler/nazismen mens Janos sin tante representerer kommunismen. Selv har Bela Tarr avvist en slik tolkning. For meg blir Werckmeister Harmonies mye mer universell i sin form og budskap, og jeg vil heller dra paralleller til Conrads «Mørkets hjerte». Der hvor Marlowe drar oppover elven mot Kurtz sitt rike, mørkets hjerte, er det i filmen mørket på vei mot landsbyen i form av prinsen. Slik sett er Werckmeister Harmonies den ultimate filmatiseringen av Conrads mesterverk.

Med sine to og en halv timer og kun 39 klipp, er dette en meget langsom og dvelende film. Den krever litt akklimatisering, men deretter er filmen en nytelse. Den har massive emosjonelle øyeblikk og intellektuelle utfordringer. Samtidig har den dette udefinerbare som man aner i selskap med stor kunst. Et tips til slutt: For all del, se den i ett strekk!

Filmen i biblioteket

Anbefalt av Frode