Grave of the fireflies

Det er årevis sidan eg har sett ein tegnefilm, men kom tilfeldigvis og heldigvis over Grave of the fireflies på TV for ei tid tilbake og fekk ei sjeldan fin filmoppleving.

Handlinga i Grave of the fireflies foregår i Japan på slutten av andre verdenskrig. Søskena Seita og Setsuku misser mor si under bombinga av Kobe, og faren er i krigsteneste. Dei oppsøker ei tante, men ho vil ikkje ha fleire munnar å mette, og dei to barna må klare seg på eiga hand. Seita gjer alt han kan for at veslesøstra skal ha det bra, og han prøver å gi henne gode opplevingar oppi det vonde og vanskelege. Han tek i bruk alle middel for å få tak i mat, men greier likevel ikkje å redde vesle Setsuku. Ho døyr til slutt av underernæring. Den triste utgangen får vi vite alt i starten av filmen av forteljaren, som er storbroren som vaksen.

Historia om dei to barna som prøver å overleve er trist og gripande - og nydeleg fortalt i tegnefilmformat. Eg vart overraska over kor levande dei tegna personane verka, særleg er den 4-5 årige Setsuku realistisk i uttrykk og veremåte. Japanesarane kan tegnefilm og denne filmen er eit lite meisterverk i sjangeren.

Grave of the fireflies er ein film til ettertanke om kva krig gjer med barn. Filmen, som er basert på ein sjølbiografisk roman med same tittel, har vorte karakterisert som ein av dei sterkaste antikrigsfilmane som er laga.

Anbefalt av Liv V.

Filmen i biblioteket.

En irsk barndom

Den irsk-amerikanske forfatteren Frank McCourt døde nylig, 78 år gammel. Det kan derfor passe å minne om hans debutroman, Engelen på det sjuende trinn, som han ble verdensberømt for.

Romanen ble utgitt i 1996 og ble oversatt til en rekke språk. Den er også filmatisert.

I boka skildrer han sin egen oppvekst i slummen i Brooklyn og i Limerick. Faren er alkoholisert og bruker opp det lille familien har, flere av søsknene dør som småbarn og moren Angela kjemper for holde liv i resten av ungene.
Frank søker tilflukt i bøker han kommer over, og på den måten klarer han å holde på drømmen å reise tilbake til Amerika og skape seg et bedre liv.
Jeg leste boka da den kom ut, og fortellingen gjorde sterkt inntrykk. Det er nød, fattigdom og sult, men McCourt klarer likevel å formidle med humor og varme.
Og bare så det er sagt: Frank fikk oppfylt drømmen om Amerika. I oppfølgingsbøkene Ja så menn og Læreren forteller McCourt hvordan det gikk.

Boka i biblioteket

Jeg kan også anbefale disse romanene om barndom.

Anbefalt av Liv V.

Rørende om far-datter-forhold

Åsa Linderborg, f. 1968, har skrevet en selvbiografi om sin egen oppvekst i Västerås i Sverige på 1970-tallet. Hennes foreldre skilte lag da hun var 3 år, og hun og faren bodde sammen fram til hun var 14 år, da flyttet hun til sin mor. Hennes mor har senere sagt til Åsa at hun måtte bli igjen hos sin far, fordi hun ville gi ham det fineste hun hadde. Leif Andersson var en alenepappa utenom det vanlige, metallarbeider ved ASEA-fabrikken, sliten og trøtt hele tiden, vondt i hele kroppen, OG alkoholisert. Matlaging og hygiene var det så som så med; Åsa fikk spise så mye godteri hun ville uten å tenke på å pusse tennene. Åsa kunne ikke invitere med seg venner hjem, men én ting la metallherder Leif Andersson stor vekt på: stuevinduet i blokkleiligheten skulle se presentabelt ut fra utsiden, naboene skulle tenke at "her bor det ei flink kjerring". Åsa vekslet mellom å være glad i, og skjemmes over sin far, men én ting var hun aldri i tvil om: kjærligheten fra sin far.

Denne boka har blitt sammenlignet med Mustafa Cans bok (omtalt her). Det har også blitt sagt at denne boken føyer seg inn i den nye klassereiselitteraturen, med Ronny Ambjörnsson og Karin Sveen som eksempler. Og visst er den en skildring av et arbeidermiljø i det svenske "folkhemmet", og Åsas vei fra dette til hun i dag har en doktorgrad i historie, og er kultursjef i Aftonbladet. Men for min egen del var det først og fremst den nydelige skildringen av far-datter-forholdet som gjorde inntrykk.

Boka kom på svensk i 2007, og på norsk i 2008. Den har vært en bestselger i begge land, vunnet litterære priser, fått gode anmeldelser, og det er forsatt venteliste på den på biblioteket....

Boka i biblioteket

Anbefalt av Bodil

Den usynlige muren av Harry Bernstein

Forfatteren debuterer med denne boka i en alder av 96 år, imponerende! Og nesten mer imponerende er det hvor mye han husker fra barndomen sin, fra gata han vokste opp i, naboene og hendelsene der under første verdenskrig.

Harry vokser opp i Lancashire, England, i et typisk fattig arbeiderklassestrøk. Det som gjør Harrys gate litt mer spesiell enn andre gater er den usynlige muren som går midt i gata, og skiller de kristne fra jødene. Noe ganger glemmes denne muren, når noe skal feires eller sorger deles. Andre ganger er den veldig tilstede, og skiller venner og elskende. En varm og hjertegod bok!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Sigrid