- tung tids tale i klassisk format -
" -That was the way. To follow the dream, and again to follow the dream—and so—ewig—usque ad finem. . . ." The whisper of his conviction seemed to open before me a vast and uncertain expanse, as of a crepuscular horizon on a plain at dawn—or was it, perchance, at the coming of the night?"…
En bok om det å opptre heltemodig når situasjonen krever det, om ungdommelig idealisme som konfronteres av kynisk grusomhet. En bok om det å leve med skyldfølelse etter en ulykke, og om møtet mellom ulike kulturer
- Lord Jim fra 1900 ble plutselig så fryktelig aktuell.
Den gamle mesteren Joseph Conrad er nok mest kjent for den modernistiske og mørke kortromanen Heart of Darkness, men den kan nok bli litt vel dyster i disse dager - i sær møtet med den demoniske rasisten Kurtz - glimrende gestaltert av Marlon Brando i Apokalypse nå! som Ralph Fiennes tolkning av Voldemort i særlig den siste Harry Potter-filmen minner mye om; men det er en annen historie.
Derimot er den episke og romantiske romanen Lord Jim velbalansert med mange lyspunkter - som den fantastiske; impresjonistiske scenen med den tyske eventyreren Stein som endte opp som handelsbaron i dagens Indonesia. Han viser fortelleren Marlow (Conrads alter ego) sommerfuglsamlingen sin, mens diskusjonen går om Steins eventyrlige ungdom, mennesket og naturen - om det å leve ut fra ungdommens gode idealer: partier som denne, om enn ofte sørgmodige, motvirker den normalt nokså dystre Conrads mørkere ansatser.
Hva gjenstår det så å si om boka uten å måtte røpe avgjørende ting om handlingsforløpet? Hovedpersonen Jim er en ung mann som drømmer om å bli en helt, han er "one of us" og nettopp derfor blir det så vanskelig å godta det store feilgrepet han gjør innledningsvis i historien, men han vokser i leserens øyne når han slår seg opp som idealistisk hersker over en isolert liten indonesisk stat. Og ja, det kommer en dame inn i bildet også, for den som måtte lure.
Dette er ikke noen lettlest bok, den krever sin leser, særlig om du våger deg på den engelske originalen, men gjør du det vil du belønnes med noen av de mest velformulerte, poetiske setningene i hele den engelskspråklige prosalitteraturen, men ikke for det, både den nye norske oversettelsen til Bjørg Hawthorn og den eldre til Sigurd Hoel gir nok et godt gjenskinn av polakken Conrads fantastiske språkføring på sitt tredje språk engelsk.
Boka i biblioteket
Anbefalt av Peter
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar