Astronautar

Ole Idar Kvelvane (født 1971) debuterte med Astronautar i 2004. Romanens jeg-person, Dag-Olav Sørensen, er en 31 år gammel rockefrelst einstøing. Etter fullført hovedfag i administrasjons- og organisasjonsvitenskap, flytter han hjem til foreldrene i Stavanger. Men før det har han vært innom noen forelesninger i kunsthistorie. Der har han blitt kjent med og forelsket seg i en bortskjemt skjønnhet fra Røros. Men det er åttitallsrock som er Dag-Olavs store lidenskap i livet, og da i særdeleshet rockebandet The Stone Roses fra Manchester. Store deler av romanen er beretninger om hvilke konsekvenser denne altoppslukende interessen har for Dag-Olavs tilværelse. Han har et mildest talt problematisk forhold til andre mennesker, og jenter i særdeleshet. Dessuten skildres hovedpersonens manglende forankring i virkeligheten, noe som gir seg til kjenne i et rikt fantasiliv. Indre reiser og hektisk drømmeaktivitet opptar en stor del av Dag-Olavs liv.

Bokas handling fortelles i kronologisk rekkefølge, med innslag av tilbakeblikk. Det er lagt vekt på dialoger, men mye av det som beskrives foregår inne i hodet på fortelleren. Noen ganger kan man som leser bli litt usikker på hva som er virkelighet og hva som er fantasi i handlingsforløpet. Denne teknikken er kanskje brukt bevisst av forfatteren, for å tydeliggjøre Dag-Olavs mangel på fotfeste i det virkelige liv.

I og med at Astronautar er fortalt i 1.person entall, kommer vi hovedpersonen tett inn på livet. Forfatterens intensjon er muligens å gjøre leseren kjent med en typisk representant for dessertgenerasjonen. Dag-Olav har i en alder av 31 år fortsatt ikke tatt noe reelt ansvar for eget liv. Heller ikke synes han å være særlig opptatt av samfunnet rundt seg, med unntak av fordums yndlingsband. I avisene er det bare musikksidene han har interesse av å lese. Hjemme hos foreldrene blir han oppvartet, og han legger ikke særlig iver i å få en jobb som står i stil med utdanninga. Drømmejobben blir for han deltidsstillingen på Platekompaniet, som han egentlig er for gammel til (!). Ellers skildres Dag-Olavs liv som temmelig innholdsløst. Han har få egentlige venner, og pynter ofte på virkeligheten for å gi det rette inntrykket utad.

Romanen som er skrevet på nynorsk, vil nok falle best i smak hos lesere som har et nært forhold til åtti- og nittitallsrock. Mange sider går med til oppramsing av band, plater og konserter. Men også andre kan ha utbytte av å lese Astronautar, som både er velskrevet og underholdende.

Anbefalt av Bjørg



Boka i biblioteket