Kongo i en annen tid

Saken om de to drapsmistenkte nordmennene i Kongo har versert i norske medier i lang tid. For dem som har lyst til å skaffe seg litt mer innblikk i det afrikanske landets historie, etter at det ble kolonisert på 1800-tallet, vil jeg foreslå en roman og en faglitterær bok om Kongo.

Som bakgrunn for romanen Mørkets hjerte, skrevet i 1902 av polakken Joseph Conrad, anbefaler jeg først å lese boka Kong Leopolds arv av amerikaneren Adam Hochschild. Den tar for seg koloniseringen av det området av Afrika som ble kalt kongolesernes kongerike. Det startet med Stanleys oppdagelsesreiser inn i det som ennå i siste halvdel av det 19. århundre var hvite flekker på kartet. De ble etterfulgt av kong Leopold II av Belgias bemektigelse og utplyndring av et enormt territorium, som fikk navnet Fristaten Kongo. Som resultat av slavehold, nedslakting og utsulting av landområdets innbyggere, døde 10 mill. mennesker i overgangen mellom det 19. og 20. århundre. Hochschilds bok om kong Leopold II's slavestat gir et godt innblikk i denne skampletten på Europas nære historie.

Mørkets hjerte hører til litteraturhistoriens store verk, som det er skrevet utallige avhandlinger om. Romanen er basert på Conrads egne opplevelser, da han som kaptein på en elvedamper ga seg elva Kongo i vold. Boka kan leses både som reiselitteratur, en politisk roman med sviende kritikk av imperialismens konsekvenser og som en psykologisk studie av et formørket menneskesinn.

Historien i romanen fortelles av sjømannen Marlow, ombord i en båt som ligger for anker nederst i Themsen. Det er en selvopplevd beretning om en reise oppover Kongo-elva, som kaptein på en dampbåt. Formålet med turen er å hente Kurtz - en av Handelskompaniets agenter - som ligger dødssyk to måneders reise oppover elva. Underveis reagerer Marlow med avsky på det han opplever av redsler og umenneskelig behandling av den svarte befolkningen, fra de hvites side. For å rettferdiggjøre sine bestialske handlinger, kalles representanter for de innfødte vekselvis fiender, forbrytere og opprørere. Når Marlow med sitt mannskap etter mange strabaser ankommer målet for turen, er synet av hodene til drepte "opprørere" satt på stake, det første som møter dem. Kurtz dør kort tid etter med ordene "Forferdelig! Forferdelig!", noe som tolkes som en bekjennelse av de mange ugjerninger han har begått overfor de svarte.

I Marlows beretning fra Kongo, framstilles de svarte som så eksotiske som de nødvendigvis måtte fortone seg for en europeer for hundre år siden. De har sine rituelle danser, mystiske trommerytmer og utgyter en rekke uforstålige lyder. Vestens syn på Afrika har blitt mer nyansert siden den gang. Men fortsatt ser man vel en tendens til forenkling og liten vilje til å forklare bakgrunnen til mange afrikaneres skepsis til europeere.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Bjørg