Hett blod!

Irène Némirovsky er forfatteren bak de kritikerroste romanene
Storm i juni og Sjelenes herre, men fikk tragisk nok aldri ta del i populariteten hun har oppnådd.
Irène Némirovsky (født i 1903) var russisk jøde, bosatt i Frankrike der hun skrev sine romaner før hun ble arrestert og sendt til Auschwitz i 1942. Der døde hun kort tid etter.
Hennes første store suksess, Storm i juni, ble oppdaget ved tilfeldighet. Romanen gjorde henne til en av Frankrikes mest kjente og folkekjære forfattere. For bare et par år siden ble også manuset til Hett blod funnet i en støvete arkivmappe hos venner av familien. Romanen ble raskt en litterær sensasjon og skapte bølger i både hjemland og utland.
Hett blod er hennes tredje roman. Den er oversatt til norsk av Kjell Olaf Jensen i 2008.

I Hett blod er vi i en liten fransk landsby på 1930-tallet. Jeg-fortelleren er den halvgamle ungkaren Sylvestre, også kalt Silvio, et kallenavn som stammer fra en beundrerinne som 30 år tidligere syntes han minnet om en italiensk gondolier.

Silvio lever stille og tilbaketrukket. Han har familie i hele provinsen, i et utstrakt nettverk av storbønder, advokater, tjenestemenn og jordeiere. Husene er velstående. Enhver bonde er seg selv nok, opptatt av penger og egen eiendom. Her har sladderen gode kår; andres ulykke er så visst ikke å forakte. Forfatteren gjennomskuer dem alle. Hun avslører gammel og ung og lar dem stå igjen i et grelt sannhetens lys.

Silvio er en mann som har tapt hele formuen sin og reist ut i verden. Han har forsøkt seg som statstjenestemann i Kongo, handelsmann på Tahiti og pelsjeger i Canada. Ingenting gjorde ham tilfreds ”Jeg trodde jeg var på jakt etter lykken; i virkeligheten ble jeg drevet av mitt unge, hete blod” forteller han.

På sin eldre dager har han vendt tilbake igjen til traktene hvor han går alderdommen i møte med sin pipe, hunden foran beina, lyden av musene på loftet og en flaske Juliénas.

Silvio har et nært forhold til kusinen Helene og hennes familie. Hun er gift med Francois og de framstår som det perfekte ektepar, kjærlige og respektfulle ovenfor hverandre. De har flere barn, blant dem Colette, Silvios yndling. ”Hun er ikke vakker, men hun har det jeg verdsetter over alt hos kvinner i min ungdom: Ild” tenker Silvio.

Colette skal gifte seg med Jean fra den velstående Dorin-familien fra Moulin-Neuf. De har vært mølleeiere i generasjoner. Ei fin elv, grønn og skummende, renner rett forbi familiemøllen. I den har Silvio pleid å fiske ørret. I samme elv skal det skje en fryktelig katastrofe som får dramatiske og vonde familiehemmeligheter til å flyte opp til overflata.

Historien er elegant fortalt med korte intense episoder, spennende som en kriminalroman. Boka er 120 sterkt fortettede sider som det er en fryd å lese.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Mary