Biblioteket anbefaler

Haren med øyne av rav

2012-01-19T14:49:00.001+01:00

Forfatteren Edmund de Waal har skrevet sin egen families historie, med utgangspunkt i en samling små japanske miniatyrfigurer, netsuker, som han har arvet.
Historien strekker seg i tid fra siste halvdel av 1800-tallet og helt frem til vår tid. Familen Ephrussi kommer opprinnelig fra Odessa, men etablerer seg både i Paris og Wien. De er blant Europas rike og mektige, og lever i overdådig luksus. I 1870-årene var japansk kunst på moten blant eliten i Paris, og de 264 netsukene er en eksotisk og kostbar samling. Etter som tiden går, vandrer samlingen fra generasjon til generasjon, og vi følger familiens og Europas historie.
Jeg synes dette er en svært interessant historie, som gir et godt og levende inntrykk av mennesker og tiden de levde i. Sterkest blir fortellingen når jødehatet i Europa vokser. Behandlingen familien blir utsatt for i Wien i 30-årene er et grusomt eksempel på tidens vanvidd. Hvordan samlingen med netsuker dukker opp igjen etter krigen, og forblir i familiens eie, er en fantastisk liten historie i seg selv.
Forfatteren er også en anerkjent keramiker, og historien handler mye om gjenstander. Han er opptatt av kunst og kultur, og skildrer tidens svingninger i Europa. Dette er en bok for den som liker historiske romaner og slektshistorier. Samtidig gir den et levende bilde av særlig Paris og Wien, og livet blant den kulturelle og økonomiske eliten der på slutten av 18- og først på 1900-tallet. Boka anbefales!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Unni.

De 400 slagene

2012-01-03T14:09:00.001+01:00

Antoine Doinel vokser opp i Paris i ganske stusselige kår. Han blir mye overlatt til seg selv da foreldrene virker både uinteresserte og kalde. Spesielt moren viser lite kjærlighet overfor Antoine. Nå skal det sies at gutten ikke er av de letteste å oppdra og finner på mye ugagn. Her ligger også grunnen til tittelen, som fra fransk egentlig bør oversettes med «å lage leven».

De 400 slagene er en oppveksthistorie og en av de store klassikerne i sitt slag. Alle voksne autoritetspersoner i Antoine Doinels liv svikter ham i varierende grad, det være seg foreldre, lærere, politi eller de ansatte på ungdomanstalten. Som et komitragisk poeng lar regissør Truffaut Antoine til og med bli sviktet av en tyv i forbindelse med heleri.

Filmen er basert på Francois Truffauts egen barndom, så mange av episodene er forankret i virkeligheten. Forholdet til moren ble meget anstrengt etter filmen, da hun kommer veldig dårlig ut i filmen. Den eneste gangen vi ser henne vise affeksjon mot Antoine er da hun må sikre seg at han ikke sladrer til faren om at hun har en elsker.

Samtidig som filmen har en sterk historie formidlet av en sann mester, blir vi vist Paris på en måte som er uovertruffen. Gater og landemerker blir fotografert i den halvdokumentariske stilen som skulle komme til å kjennetegne den franske nybølgen. Vakkert. De 400 slagene og Jean-Luc Godards «Til siste åndedrag» er kjent for å ha sparket i gang fransk nybølge, selv om de begge strengt tatt må se seg slått av «Le Beau Serge» av Claude Chabrol fra 1958.

Filmen i biblioteket

Anbefalt av Frode

Werckmeister Harmonies

2011-11-24T10:54:00.001+01:00

Bela Tarr er et rimelig ukjent navn forde fleste. Han er ungarer og filmene hans kjennetegnes av et avsindiglangsomt tempo. Tarr sverger også til svart-hvitt foto. Allikevelhar han laget min favorittfilm fra 2000-tallet, kanskje gjennom alletider, Werckmeister Harmonies.

I en liten landsby et eller annet stedi øst-Europa, la oss si Ungarn, sprer uroen seg blant befolkningen.Det er mye snakk om at en prins er på vei, i forbindelse med en dødhval som utstilles. Etterhvert som prinsen nærmer seg, blirbefolkningen mer aggressiv. Janos fungerer som våre øyne og ører idenne verdenen. Han er den nysgjerrige og kunnskapstørste, blantmennesker som næres av sine fordommer og frykt.

I landsbyen konspirer en sterk kvinne,Janos sin tante, og danner en motpol til prinsen som er i anmarsj.Mange har valgt å tolke prinsen som Hitler/nazismen mens Janos sintante representerer kommunismen. Selv har Bela Tarr avvist en sliktolkning. For meg blir Werckmeister Harmonies mye mer universell isin form og budskap, og jeg vil heller dra paralleller til Conrads«Mørkets hjerte». Der hvor Marlowe drar oppover elven mot Kurtzsitt rike, mørkets hjerte, er det i filmen mørket på vei motlandsbyen i form av prinsen. Slik sett er Werckmeister Harmonies denultimate filmatiseringen av Conrads mesterverk.

Med sine to og en halv timer og kun 39klipp, er dette en meget langsom og dvelende film. Den krever littakklimatisering, men deretter er filmen en nytelse. Den har massiveemosjonelle øyeblikk og intellektuelle utfordringer. Samtidig harden dette udefinerbare som man aner i selskap med stor kunst. Et tipstil slutt: For all del, se den i ett strekk!

Filmen i biblioteket

Anbefalt av Frode

Skjult

2011-11-24T10:46:00.003+01:00

Mye har vært sagt om «Det hvite båndet», Michael Hanekes film om et kuende oppvekstmiljø i en landsby nord i Tyskland rett før 1. verdenskrig og hvilken rolle det kan ha hatt for utbruddet av den påfølgende krigen. For meg er det allikevel «Skjult» som er Hanekes mesterverk. Det er en film som kan betraktes på minst fire forskjellige nivåer, med hvert sitt tema. Slik sett kan filmen tilfredsstille, hvertfall et stykke på vei, seeren som ønsker å se en intens thriller samtidig som det er mye å fordype seg i for den mer kresne seer.

Filmen starter med å vise en fasade i i et boligstrøk i Paris, uten at det ser ut som om mye foregår. Plutselig spoles bildet fremover og vi forstår at vi har sett på et opptak. Fasaden tilhører familien som nå sitter og ser på videokassetten som ble funnet utenfor døren deres. De forstår ikke hva hensikten med kassetten er, for opptaket inneholder ingen beskjeder. Kun minutter med filming av huset deres. Det er et meget vellykket ektepar vi følger i filmen. Godt utdannet, med gode jobber og venner i samme samfunnslag.

Senere skal det komme flere kassetter og urovekkende post. Det er tydelig at avsender og mottaker kjenner hverandre og familiefaren har et behov for å holde deler av sin historie skjult. Allerede nå har det dukket opp to lag i historien. Først spenningen og drivet som ligger i det i å få vite hvem som sender kassettene og hvorfor, deretter det psykologiske portrettet av en respektabel talkshow-vert med noe å skjule. Når ting skjules er det jo ofte knyttet til skam.

Det er ytterst fascinerende å se hvordan hendelser i fortiden kan komme tilbake og bli en trussel i nåtiden, når et menneske er totalt uforberedt. «Skjult» er uhyre realistisk i sin skildring av kassettenes påvirkningskraft på forholdet mellom mann og kone, og hvor lett det er å fortsette å skjule fortiden sin.

Etter hvert som filmen skrider frem, ser vi at Haneke tilfører enda et lag til filmen. Da vil vi forstå at filmens andre nivå kan fungere som en metafor for nok et tema, på et mer politisk nivå. Det finnes et lite nivå til, men det overlater jeg til seerne å finne ut. Det er genialt i sin enkelhet, samtidig som det gjør filmen enda mer kompleks.

Michael Haneke ble inspirert til å lage filmen etter å ha fått høre historien om massakren på flere hundre algerere som ble drept av fransk politi og dumpet i Seinen på 60-tallet. Dette er en hendelse som har vært dysset ned i franske aviser helt til ganske nylig. Som en av vår tids ypperste regissører har Haneke funnet en lysende måte å problematisere og belyse tematikken, og i samme stund laget 2000-tallets nest beste film.

Filmen i biblioteket

Anbefalt av Frode

Once

2011-10-17T12:30:00.006+02:00

Filmen Once handler om et ungt par som møtes en regntung dag i Dublin. Den unge mannen (vi får ikke vite navnet på hovedpersonene i filmen) livnærer seg som støvsuger-reperatør og prøver å slå igjennom som singer/songwriter på kveldene. Den unge kvinnen er fra Tsjekkia som jobber og tar av seg moren og datteren sin. Ellers elsker hun å spille piano, men tiden strekker ikke til. Etter de møtes går de sammen om å lage en demo til mannen som de kan ta med til London for å få en platekontrakt.

Vi følger historiene deres gjenmnom musikken som er gjennomtrengende gjennom hele filmen. En nydelig liten film som anbefales i høstmørket.

Trailer

Filmen i biblioteket
Filmusikken i biblioteket

Anbefalt av Mildrid

Teatralsk tonefølge

2011-09-27T11:45:00.006+02:00

Bollywoods beste komponist, legenden R.D. Burman, lagde utrolig musikk for Mumbais filmindustri i mangeogtredve år. Han behersket de fleste stilarter, og skapte tonefølge til alt fra de vareste kjærlighetserklæringer til de heftigste actionscener. Allsidigheten og mesterskapet er godt dokumentert på R.D. Burman : a Bollywood Legend, en dobbelt-CD med musikk fra hele karrieren, som du kan låne hos Musikkavdelinga nå!

Her er et eksempel på mannens kvaliteter som komponist: "Piya Tu Ab To Aaja" (Come To Me Now, My Love), fra filmenCaravan (1971).

R.D. Burman i i biblioteket
Indisk musikk i biblioteket
Bollywoodfilm i biblioteket

Anbefalt av Stian

Vann

2011-09-26T15:09:00.012+02:00

Det er ikkje så ofte eg ser indisk film, men filmen "Vann" har eg sett to gonger. Filmen skildrar livet i eit kollektiv, ein ashram, der dei som vart enker vart plassert. Hovudpersonen er Chuyia. Ho er åtte år når ho blir enke og må forlate familien for å leve i ashramen resten av livet. Her blir ho etterkvart kjent med alle enkene i forskjellig alder, og må innordne seg livet med tigging for å skaffe innkomst til å overleve. Den vakraste av enkene, Kalyani, blir tvinga til å prostituere seg for å skaffe ashramen inntekt.

Handlinga foregår på 30-talet, i perioden før Gandhi kom til makta. Det som kjem fram om barnebruder og forholda for enkene er rystande. For vesle Chuyia øynar vi likvel håp mot slutten av filmen.

Trass i innhaldet er filmen også poetisk og vakker. Vatnet er eit gjennomgangsmotiv, enten det er den rolege elva, som fyller mange funksjonar, eller regnet som får Chuyia og Kalyani til frydefullt å gløyme seg bort for ei stund .

Filmen har mottatt fleire prisar, og vart i 2007 nominert til Oscar for beste utanlandske film.

Filmen i biblioteket.

Anbefalt av Liv V.

Skiltmaleren

2011-09-19T15:08:00.002+02:00

I forbindelse med India 2011 anbefaler vi heretter bøker med indiske forfattere. Først ut er Skiltmaleren av R.K. Narayan.

Det er over 30 år siden jeg leste denne lille og lettleste romanen fra India, men jeg husker jeg likte den godt!

Hovedpersonen (Raman, skiltmaler og ungkar) bor i den fiktive landsbyen Malgudi. Han er prega av tradisjonell tenking. Så kommer det ei ung kvinne inn i livet hans. Hun heter Daisy, og er en reformorientert helse- og sosialarbeider. Bl.a. ivrer hun for prevensjonsbruk og barnebegrensning. Dette ryster Raman langt inn i grunnvollene, men motvillig og gradvis blir han mer og mer tiltrukket av Daisy. Det er en lett om munter-ironisk tone i boka, som altså inneholder ei slags mannjevning mellom gammelt og nytt. Det blir ei fin kjærlighetshitorie etter hvert, men når boka slutter er vi ikke helt sikre på hvordan det kommer til å gå med Daisy og Raman. Det er veldig mye som skal ryddes av veien.

Dette er ikke blant de mest kjente verkene til forfatteren, men det er den eneste boka som er oversatt til norsk. Han er representert i noen norske antologier, som India forteller og Indiske noveller. R.K. Narayan (som ble 95 år!) var imidlertid anglo-inder, og derfor er forfatterskapet hans lett tilgjengelig på engelsk. Landsbyen Malgudi er forfatteren sitt litterære univers, og dagliglivet der går igjen i mange av bøkene.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Einar

Sommerfugler, maritim poesi og en juvel.

2011-08-23T12:56:00.007+02:00

JOSEPH CONRAD - LORD JIM

- tung tids tale i klassisk format -

" -That was the way. To follow the dream, and again to follow the dream—and so—ewig—usque ad finem. . . ." The whisper of his conviction seemed to open before me a vast and uncertain expanse, as of a crepuscular horizon on a plain at dawn—or was it, perchance, at the coming of the night?"…

En bok om det å opptre heltemodig når situasjonen krever det, om ungdommelig idealisme som konfronteres av kynisk grusomhet. En bok om det å leve med skyldfølelse etter en ulykke, og om møtet mellom ulike kulturer
- Lord Jim fra 1900 ble plutselig så fryktelig aktuell.

Den gamle mesteren Joseph Conrad er nok mest kjent for den modernistiske og mørke kortromanen Heart of Darkness, men den kan nok bli litt vel dyster i disse dager - i sær møtet med den demoniske rasisten Kurtz - glimrende gestaltert av Marlon Brando i Apokalypse nå! som Ralph Fiennes tolkning av Voldemort i særlig den siste Harry Potter-filmen minner mye om; men det er en annen historie.

Derimot er den episke og romantiske romanen Lord Jim velbalansert med mange lyspunkter - som den fantastiske; impresjonistiske scenen med den tyske eventyreren Stein som endte opp som handelsbaron i dagens Indonesia. Han viser fortelleren Marlow (Conrads alter ego) sommerfuglsamlingen sin, mens diskusjonen går om Steins eventyrlige ungdom, mennesket og naturen - om det å leve ut fra ungdommens gode idealer: partier som denne, om enn ofte sørgmodige, motvirker den normalt nokså dystre Conrads mørkere ansatser.

Hva gjenstår det så å si om boka uten å måtte røpe avgjørende ting om handlingsforløpet? Hovedpersonen Jim er en ung mann som drømmer om å bli en helt, han er "one of us" og nettopp derfor blir det så vanskelig å godta det store feilgrepet han gjør innledningsvis i historien, men han vokser i leserens øyne når han slår seg opp som idealistisk hersker over en isolert liten indonesisk stat. Og ja, det kommer en dame inn i bildet også, for den som måtte lure.
Dette er ikke noen lettlest bok, den krever sin leser, særlig om du våger deg på den engelske originalen, men gjør du det vil du belønnes med noen av de mest velformulerte, poetiske setningene i hele den engelskspråklige prosalitteraturen, men ikke for det, både den nye norske oversettelsen til Bjørg Hawthorn og den eldre til Sigurd Hoel gir nok et godt gjenskinn av polakken Conrads fantastiske språkføring på sitt tredje språk engelsk.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Peter

På hjemmefronten

2011-08-04T12:00:00.007+02:00

Matti Virtanen er ikke en mann som slår. Men en dag kommer han til å slå sin kone Helena. Hun svarer med å ta med seg datteren deres, Sini, og flytte ut. Etter en tenkepause kommer Matti frem til at om han kjøper et hus, vil alt løse seg og de vil flytte tilbake igjen. Helena har jo stadig snakket om at hun ønsker å bo i et hus med hage.

Han gjør seg flid med å undersøke villaområder, spionerer hva de som bor der gjør, tar lydopptak av familiekrangler, noterer i boken sin og legger en slagplan for hvordan han skal skaffe seg et hus. En ren militær granskning i følge han selv. Det største problemet er finansiering, så han tar på seg ekstra arbeid om kveldene og selger leiligheten. Den moderne hjemmefrontsoldaten ønsker seg et frontsoldathus, og i krig og kjærlighet er alt lov.

Dette er en morsom roman, ikke helt ulikt forfatterens kollega, Paasilinna. Men samtidig mer samfunnskritisk og tristere enn hans bøker. Kari Hotakainen fikk Nordisk Råds litteraturpris i 2004 for denne boken

Boka i biblioteket

Anbefalt av Mildrid

Husregler

2011-06-27T09:52:00.006+02:00

1. Rydd opp i ditt eget rot

2. Fortell sannheten

3. Puss tennene to ganger om dagen

4. Ikke kom for sent på skolen

5. Ta vare på broren din, han er den eneste du har

Tenåringe Jacob Hunt er noe for seg selv. Han er glødende opptatt av forbrytelser og etterforskningsanalyse. Takket være politiradioen han har på rommet, dukker han alltid opp der det har skjedd noe kriminelt, og han forteller politiet hva de bør foreta seg. Som regel har han rett. Men Jacob har Aspergers syndrom (AS), en form for autisme, og er håpløs på å oppfatte sosiale signaler eller utrykke seg. Bokas engelske tittel er House Rules, og det er slik Jacobs verden er. Styrt av regler som han følger til punkt og prikke. Han er låst i sin egen verden, men likevel klar over verden utenfor. Jacob prøver å være som alle andre, men vet ikke hvordan.

En dag blir en kvinne funnet drept, og alle Jacobs kjennetegn på AS får politiet til å rette oppmerksomheten mot han. Vi følger etterforskningen og en veldig opprivende rettsak.

Det er vanskelig å legge fra seg denne boka, og den gir leseren et godt innblikk i hvordan det er å leve med AS.

Bokas norske tittel er Åstedet og den er skrevet av Jodi Picoult.

I biblioteket

Anbefalt av Lise

Feministisk western

2011-06-24T12:54:00.009+02:00

Som så mange lesarar ønskjer eg å bli fortalt ei skikkeleg spennande historie, ei historie som byr på overraskingar og som ikkje er forutsigbar. Romanen Enken er ei slik historie.

Det var natt, og hunder løp mellom trærne, de var sluppet løs nå og de ulte. De kom styrtende frem fra skogbrynet, og skyggene deres svømte over det månelyse jordet.

Slik startar boka, og handlinga grip tak i deg frå dei første setningane som introduserer halsande hundar og jaktande menn. Den som blir jakta på er ”piken”, etter kvart nemnt ”enken”. Scenariet foregår i Canadas villmark, og enka si historie blir gradvis avdekka medan vi følgjer hennar flukt gjennom det barske landskapet. To menn som ønskjer hemn forfølgjer henne, for den 19-årige enka har tatt livet av mannen sin, og dei to er brørne hans. Meir av handlinga skal ikkje røpast her....

Enken er fengslande og godt skrive, og absolutt ei bok å ta med seg i feriebagasjen.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Liv V.

Blokk

2011-05-25T15:37:00.004+02:00

"Utgangspunktet for Blokk er skildringer av forskjellige menneskeskjebner i en boligblokk. Ensomhet og fremmedgjøring er gjennomgangstemaer i beskrivelsene, og som i Kunsten å knyte en knute er det også i denne boken Andrew Page sin særegne svarte surrealisme som preger historiene. Men til tross for mye dysterhet er det også store innslag av burlesk humor og vill fantasi."

En tegneserie om folk som bor i en blokk. Andrew Page zoomer inn på enkelte leiligheter og vi får se hva som skjer. Når historien er ferdig zoomer han ut, og inn på en ny. Dette er en perfekt bok om du vil lese noe annerledes, og kanskje trenger en pause mellom tunge romaner.

Boka i blioteket

Anbefalt av Mildrid

Forførende ondskap

2011-05-10T14:09:00.010+02:00

Jeg gikk ikke i begravelsen til Alice. Jeg var gravid da, vill og vanvittig av sorg. Men det var ikke Alice jeg sørget over. Nei, jeg hatet henne, og var glad for at hun var død. Det var Alice som hadde ødelagt livet mitt. Hun hadde tatt det beste jeg hadde og smadret det i en million biter som aldri kunne settes sammen igjen...

Etter at lillesøstra blir brutalt myrdet flytter Katherine fra foreldre i bunnløs sorg, for å starte et nytt liv. Ingen kjenner henne på den nye skolen, ingen kjenner historien hennes og ingen legger merke til henne.Helt til Alice inviterer henne på fest. Vakre Alice, populær og full av påfunn. Og hun har bestemt seg for å bli venninne med Katherine.

Katherine er skeptisk til å begynne med, men all hennes tvil forsvinner etter hvert som hun lærer Alice å kjenne.

Men alt er ikke som det ser ut til. Katherine oppdager at Alice også har sine mørke sider. Hun kan være både ondskapsfull og slem mot dem som er hennes nærmeste.

Katherine ønsker å bryte kontakten, men det viser seg at Alice har sine helt spesielle grunner til å være venn med henne. Og Alice er ikke en person som lar seg avvise.

Forførende ondskap av Rebecca James er en spennende thriller som til tider får hårene til å reise seg. Når man tror at man vet svaret dukker det opp nye opplysninger som endrer alt. Lysten til å få vite hva som egentlig skjedde, gjør at man ikke klarer å legge boka fra seg før siste side er lest.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Lise

Kjærlighetens egenartede hukommelse

2011-05-02T10:56:00.009+02:00

Handlingen i denne boka foregår i Sierra Leone i Vest-Afrika i årene etter den siste borgerkrigen, som varte til 2002. Den engelske psykologen Adrian Lockhart, spesialist i behandling av krigstraumer, har kommet til Freetown for å behandle noen av de som sliter med traumene etter krigen. På sykehuset kommer han i kontakt med Elias Cole, en aldrende historiker, som er pasient der og ønsker å fortelle sin historie til Adrian. Adrian blir etterhvert venn med den unge kirurgen Kai, som ønsker å emigrere til USA.

Det er mange personer og mange historier i denne boka, og i begynnelsen kan det være litt vanskelig å vite hvem som er hvem og hva slags forbindelse de har til hverandre. Etter hvert som handlingen og historiene blir tvunnet inn i hverandre, får man et sammensatt bilde av hva krig gjør med mennesker. I denne boka er det ikke så mye fokus på de bestialske handlingene som ble begått under krigen men mer på hvordan det er å leve med minnene og traumene.
Utfra bokas tittel har man en forventning om en kjærlighetshistorie også, og det finnes absolutt, både en og flere.
Etter en borgerkrig lever mange mennesker med minner som de holder for seg selv. Det blir for vanskelig å snakke om dem og de blir hemmeligheter som de helst vil glemme. Slik er det også i Sierra Leone. En kvinne opplever at han som tok livet av mannen hennes dukker opp som den nye mannen til datteren hennes. Dette må hun bare leve med, det blir umulig for henne å snakke om det, men det virker inn på hennes psykiske helse.
Denne boka er dessverre aktuell også i dag. I Kongo, Elfenbenskysten og Libya foregår det borgerkriger, og man kan bare ane vilke menneskelige tragedier som ligger i kjølvannet av disse. Selv om boka handler mye om krigstraumer og hemmeligheter, handler den også om kjærlighet, svik, mot og feighet. Boka ga meg et innsyn i hva som skjer med mennesker etter en krig, men også kjærlighetshistorier i skyggen av krigen. Dette er ei bok jeg har tenkt mye på etter at jeg var ferdig med å lese den, og jeg vil anbefale den til alle som vil lese ei bok som både gir innsikt og opplevelse.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Kirsti

Lillesøster hopper fallskjerm

2011-04-05T15:28:00.007+02:00

I lys av den siste tids debatt rundt temaet ”arv og miljø” og hvilke faktorer som påvirker vårt liv og personlighet, kom jeg nylig over en bok som handler om hvordan vår plass i søskenrekken kan ha betydning for hvem vi er. Boka "Lillesøster hopper fallskjerm" er skrevet av forfatter og småbarnspedagog Elisabeth Schönbeck og ble utgitt i 2009. ”Lillesøster hopper fallskjerm” er en interessant, spennende og ganske fornøyelig bok som forteller hvordan det å for eksempel være storesøster kontra det å være enebarn, eller kanskje lillesøster, har innvirkning på våre yrkesvalg og interesser.
Hva har det seg at så godt som alle Nobelprisvinnere er storesøsken og hva karakteriserer tvillingsøsken kontra andre søskenforhold? Er det forskjell på hvordan foreldre oppdrar en storesøster kontra en lillebror? Elisabeth Schönbeck mener vår plass i søskenflokken har stor betydning for våre liv, og boka er spekket med eksempler på hvordan det å være eldst, yngst eller midt i mellom, har en innvirkning på hvem vi er.
Så er det bare å lese boka og se hvordan dette stemmer både i forhold til ditt eget liv og personlighet og i forhold til mennesker du omgås. Jeg nikket i alle fall gjenkjennende til flere av eksemplene i boka!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Sissel

Stemmer i natten

2011-03-23T14:14:00.016+01:00

Fire bøker av britisk-kinesiske Xue Xinran har kome ut på norsk. Eg har lese alle, men det er ”Stemmer i natten” som har vorte sittande igjen i minnet.
Xinran var ein av dei første kvinnelege radioprogramleiarane i Kina. Frå slutten av 80-talet og i ein tiårsperiode hadde ho sitt eige kveldsprogram ”Stemmer i natten” der ho tok opp ulike sider av dagleglivet, noko som da var nytt i kinesisk radio. Ho fekk god kontakt med lyttarane og mange, særleg kvinner skreiv brev til henne anonymt og fortalte sine, ofte rystande, historier. Ho seier sjøl at ho trudde at ho forstod kvinnene i Kina, men at breva og samtalane viste henne at dei levde liv og kjempa med problem ho aldri hadde drøymt om.
Da Xinran seinare flyttar til England vil ho gjerne formidle i Vesten korleis livet er for kvinnene i Kina, og resultatet vart bl.a. denne boka.

Grunnen til at eg kom på "Stemmer i natten" akkurat no er at eitt av kapitla heiter ”Mødrene fra jordskjelvet”. Her skildrar Xinran sitt møte med mødre som mista barna sine under det enorme jordskjelvet i Tangshan. Historiene deira er hjarteskjerande, og levandegjer korleis enkeltmenneske kan ha det når det skjer ein stor katastrofe.
Dei andre historiene i boka handlar heller ikkje om livet på solsiden, men viser tvert imot at det er eit langt stykke igjen før kvinnene i Kina har gode kår og er likestilte med menn.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Liv V.

Etter skjelvet

2011-03-21T19:35:00.003+01:00

Haruki Murakamis novellesamling med historier etter det store skjelvet i Kobe i 1995 er igjen aktuell nå som landet er blitt rammet av et nytt og større skjelv.

Gjennom seks noveller blir vi kjent med mennesker som har blitt indirekte berørt av skjelvet. Det oppleves forskjellig for dem, men virkningen er den samme. Alle tenker på en annerledes måte enn før. Som i Murakamis romaner er hovedpersonene unge oppegående mennesker som ikke helt vet hva de vil i livet, blandet med en dose fantasi og underfundigheter.

Novellesamlingen er ikke helt på høyde med hans beste romaner, men den er likevel verdt å lese. Historiene fester seg, og om du leser de nå vil de nok gjøre ekstra sterkt inntrykk.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Mildrid

Anbefalte bøker på litterær lunsj torsdag 10. mars

2011-03-10T13:13:00.003+01:00

Varaordfører Knut Fagerbakke anbefalte Arto Paasilinnas bøker:

Og bibliotekar Trine Johnsen anbefalte disse to:

Neste litterære lunsj på hovedbiblioteket er torsdag 7. april. Da er det Tidligere fylkesordfører Arnt Frøseth og bibliotekar Einar Rædergård som anbefaler bøker.

A sickness in the family - Denise Mina

2011-02-10T15:24:00.007+01:00

Før jeg sier noe om "Sickness" er det på sin plass og introdusere dere for Vertigo sin "Vertigo Crime" serie, som "Sickness" er en del av.

I 2009 startet forlaget Vertigo(en del av DC Comics) opp en ny serie kalt "Vertigo Crime". Dette skulle være enkeltstående krimfortellinger i svart/hvitt og hardcover. En del av disse har en klassisk krim noir følelse, mens andre er krimfortellinger av "nyere" dato. Det gode med denne serien er at Vertigo har fått tak i en del forfattere som til vanlig ikke har noe med tegneserier å gjøre. Historien i den første boka ble for eksempel forfattet av skotske Ian Rankin, den hittil siste, som jeg skal komme nærmere inn på, er skrevet av britiske Denise Mina. Kvaliteten på denne serien er god. Fortellingen er strålende, tegningen er av høy kvalitet og det samme er det fysiske bokformatet. Er nesten fristet til å kalle dette en de lux serie. Dette er samling for de som elsker en god krimfortelling og setter pris på utsøkte tegnestiler.

Jeg skal ta for meg den nyeste utgivelsen i Crime serien; "A sickness in the family". Historie av Denise Mina og tegninger av Antonio Fuso. Denise Mina er mest kjent for sine krimbøker, men hun hadde for noen år siden et lite eventyr innenfor tegneseriesjangeren. Hun stod nemlig bak to historier i Hellblazer serien. Noe hun kom vellykket fra, kanskje gav dette mersmak? Jeg kan med en gang fortelle at hun kommer fra sitt Vertigo Crime bidrag i god behold .

I "Sickness" blir vi introdusert til den egosentrisk Usher-familie gjennom fortellerstemmen til adoptivsønnen. Vi møter familiefaren som nettopp har blitt pensjonert etter å ha solgt unna firmaet sitt. Hans store lidenskap blir å pusse opp huset familien bor i. Hans kone som er utro med en bilselger, som hun ikke klarer å gjøre det slutt med. Hennes mor som alle, utenom adoptivsønnen, virker å ha et anstrengt forhold til. I huset bor også deres to ektefødte barn, en datter som er ekstremt selvopptatt og føler seg fralurt firmaet av faren og er bare opptatt av å bevare mest mulig av den potensielle arven til seg selv. Det siste medlemmet av familien er sønnen, som har nettopp har blitt sparket ut av universitet på grunn av, i starten av boken, uvisse forhold.

Fortellingen starter med at leietagerne i kjelleretasjen havner i en krangel med katastrofalt resultat. Etter dette sprer det seg snikende uhygge i huset og vi følger en familie som sakte, men sikkert beveger seg inn i paranoia og mer og mer selvsentrerte sirkler. Når hovedpersoner begynner å dø av unaturlige årsaker, blir dette nærmest et studie i selvutslettelse. Selv om det er en krimfortelling fungerer boken også bra som skrekk. Mina sammen med Fuso fremdriver et knippe av egosentriske mennesker, som hver for seg bærer en så stor og tung svart sky at når forholdene blir lagt til rette så blir dette en perfekt storm.

Oppsummert er dette et nytt kvalitetsverk fra Vertigo. En drivende god fortelling fra Denise Mina om en familie i oppløsning, drap, hevn, en ulmende ondskap og ikke minst penger. Minas ord blir meget godt fortalt gjennom Fusos tegninger, som driver leseren mot slutten av verket i større og større hastighet.

Tegneserien i biblioteket

Vertigo Crime på biblioteket

Anbefalt av Bjørnar

Grave of the fireflies

2011-01-25T19:57:00.010+01:00

Det er årevis sidan eg har sett ein tegnefilm, men kom tilfeldigvis og heldigvis over Grave of the fireflies på TV for ei tid tilbake og fekk ei sjeldan fin filmoppleving.

Handlinga i Grave of the fireflies foregår i Japan på slutten av andre verdenskrig. Søskena Seita og Setsuku misser mor si under bombinga av Kobe, og faren er i krigsteneste. Dei oppsøker ei tante, men ho vil ikkje ha fleire munnar å mette, og dei to barna må klare seg på eiga hand. Seita gjer alt han kan for at veslesøstra skal ha det bra, og han prøver å gi henne gode opplevingar oppi det vonde og vanskelege. Han tek i bruk alle middel for å få tak i mat, men greier likevel ikkje å redde vesle Setsuku. Ho døyr til slutt av underernæring. Den triste utgangen får vi vite alt i starten av filmen av forteljaren, som er storbroren som vaksen.

Historia om dei to barna som prøver å overleve er trist og gripande - og nydeleg fortalt i tegnefilmformat. Eg vart overraska over kor levande dei tegna personane verka, særleg er den 4-5 årige Setsuku realistisk i uttrykk og veremåte. Japanesarane kan tegnefilm og denne filmen er eit lite meisterverk i sjangeren.

Grave of the fireflies er ein film til ettertanke om kva krig gjer med barn. Filmen, som er basert på ein sjølbiografisk roman med same tittel, har vorte karakterisert som ein av dei sterkaste antikrigsfilmane som er laga.

Anbefalt av Liv V.

Filmen i biblioteket.

Lottomillionæren

2011-01-03T14:00:00.007+01:00

Lottomillionæren er Patricia Woods første bok.
For å regnes som tilbakestående må man ha en IQ på 75 eller lavere. Perry H. Crandall har en IQ på 76 og er dermed ikke tilbakestående, bare litt sein. Han har vokst opp hos Besta og Besten, og har lite kontakt med andre i familien. Besta har alltid sagt at H’en i navnet hans står for Heldig, og han selv vet veldig godt at han er heldig for han har to gode ører, to gode øyne og hender som kan arbeide. Alle andre skjønner også at han er heldig når han vinner 12 millioner dollar i delstatslotteriet. Plutselig blir han populær blant slektninger som tidligere ikke har villet hatt noe med han å gjøre, og som nå gjerne vil ha kloa i pengene hans. Perry er et godt menneske, og han vil ikke såre noen. Heldigvis har han også gode venner og kolleger som tar seg av han, og med deres støtte og oppmuntring blir Perry det han alltid har ønsket: en forretningsmann!
Perry har gode observasjoner av menneskene rundt seg, og han er en god menneskekjenner. Han er virkelig Heldig!

En skikkelig feel-good bok, men også med en liten snert; Kan lykken virkelig kjøpes for penger?

Boka i biblioteket

Anbefalt av Sigrid

Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy-

2010-12-14T16:09:00.013+01:00

Boka "Skittentøyets kulturhistorie : hvorfor kvinner vasker klær" av Ingun Grimstad Klepp (2006) er noe så sjeldent som en underholdende og informativ bok om klesvask (!)

I disse førjulstider er vel ikke klesvask det som står øverst på "må gjøre-listen". Tvert i mot er klesvask en av de arbeidsoppgavene som særlig kvinner utfører hver eneste dag, "ørk og helg", hele året.

Denne boka forsøker å svare på to spørsmål: hvorfor vasker vi tøy? og hvorfor prioriterer kvinner arbeid med tøy så høyt? Den starter med et sitat av Eilert Sundt fra boka: Om renligheds-Stellet i Norge (1869): "Mangen trøie eller buxe slides op uden at have smagt andet vand end nu og da lidt regn". Som man skjønner så har det skjedd en del siden den gang, og det er dette boka forteller om, på en lettfattelig måte. Jeg fikk meg mang en gjenkjennende latter under lesingen.

Forfatteren er forskningssjef ved Statens institutt for forbruksforskning.

Boka i biblioteket

For de spesielt interesserte har biblioteket også andre bøker om klesvask.

Men som man sier; hvis du skal lese bare én bok om klesvask i år... ;-)

Anbefalt av Bodil

Trondheim 1960

2010-12-03T10:58:00.005+01:00

Dette er nostalgikavalkade nr 3 fra Adresseavis-veteranene Rolf Rolfsen og Ivar Mølsknes. Trondheim 1958 og Trondheim 1959 kom i henholdsvis 2008 og 2009. Det kunne ha vært en billig og fiks forretningsidé dette - å lage mimrebøker med historiske tekster og bilder tatt direkte fra datidas kilder. – Men foreliggende prosjekt er imponerende skikkelig gjennomført! Det er lagt ned mye arbeid i å oppsøke og intervjue folk, som kan sette 50 år gammelt stoff inn i oppgradert perspektiv. Det er en bolk pr. måned. Så vi får møte Benito Nava i dag, samtidig som vi får vite hvordan han først dukka opp i Trondheim, i januar 1960. Miss Trondheim 1960 er oppsport 50 år etterpå. Øystein Dolmen 1960 og 2010 figurerer begge to. Og 1960 var ikke et hvilketsomhelst Rosenborg-år. Det markeres selvfølgelig også. Inniblant hovedbolkene presenteres mye smånytt som gir god tidskoloritt. Artige bøker!

Anbefalt av Einar

som med ujevne mellomrom presenterer trondheimsaktuell litteratur på Lokalnytt.

Boka i biblioteket

Høst i Mummidalen

2010-11-30T11:23:00.011+01:00

Siden Mummitrollet fyller 65 år i år fikk jeg lyst til å anbefale en av mine favoritter blant bøkene om Mummifamilien, Sent i november. Boka passer for alle aldre, men det er mange filosofiske betraktninger der som gjør at den appellerer til voksne lesere.

En dag sent på høsten får noen av vennene til Mummifamilien, Filifjonka, hemulen, homsen Tofte, Snusmumrikken og Onkelsulliken, lyst til å dra på besøk til familien. De har alle gode minner fra glade sommerbesøk hos familien, men når de kommer fram viser det seg at Mummihuset er tomt og familien bortreist.

Etter en traumatisk opplevelse der Filifjonka holder på å ramle ned men hun vasker vinduer, bestemmer hun seg for å besøke Mummimamma og resten av familien. Hun tenker at det er viktig å ta vare på sine venner og tar også med en gave til Mummimamma. Mummimamma utsråler en trygghet og ro som Filifjonka beundrer, selv er hun av det nevrotiske slaget. Vennene møtes i Mummidalen og blir skuffet over at familien ikke er hjemme, men bestemmer seg for å bli en stund. De prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, men litt krangling og kiving blir det når sterke personligheter som Filifjonka og Onkelsulliken treffes!

De finner seg et sted å sove, selv om Filifjonka må krangle seg til å få sove på Mummimammas soverom. Filifjonka ønsker å tre inn i rollen som Mummimamma har, den trygge som lager mat og som fungerer som et midt punkt i familien. Hun tar fram alt det som er spiselig i huset, og med fisken som noen av de andre har fisket, blir det et bra måltid. Filifjonka oppnår litt av den statusen som hun ønsker seg.

I boka følger vi vennene mens de er i Mummidalen. Alle vennene har sine gode minner om familien og alle savner dem. Etter noen dager i Mummihuset finner de ut at det er best å dra hjem og heller besøke familien til sommeren. For alle vet jo at Mummifamilien går i hi og sover seg gjennom vinteren!

Anbefalt av Kirsti

Boka i biblioteket

Ei forteljing frå Trondheim

2010-11-12T15:09:00.012+01:00

Boka Fange 59. Taterpige av er ein historisk roman med handling frå Trondheim. 17-årige Maria, ei taterjente kjem til byen saman med familien sin for å selje varer på torget, ein haustdag i 1749. Dette var ulovleg for taterane på den tida, så dei må rømme når vektarane kjem. Berre Maria blir tatt og sperra inne på tukthuset. Vi følgjer hennar der, og seinare når ho blir tenestejente hos prosten.

Historia om Maria er oppdikta, men forfattaren Aina Basso, som også er historikar, har tatt utgangspunkt i stoff ho har funne på Statsarkivet i Trondheim, og dikta vidare på det. Formidlinga av det historiske synest eg ho har gjort på ein fin måte. Det var interessant å få eit innblikk i 1700-talets Trondheim og tankevekkande å sjå korleis ein minoritet vart behandla.

Forfattaren brukar ikkje store verkemiddel i romanen. Språket er enkelt og vakkert, og trass i at det skjer dramatiske ting, så opplever eg historia om Maria som stillferdig fortalt. Ho kjenner seg einsam og lengtar etter familien sin, guten ho var forelska i og det livet ho levde før, men ho prøver så godt ho kan å tilpasse seg dei nye forholda. Spenningsmomenta i boka ligg ikkje alltid opp i dagen. Men, spenning er det: Korleis vil det gå med Maria? Har prosten baktankar? Kven er eigentleg nattmannen?

Romanen er ein vaksenroman som også kan passe for litt lesevante ungdommar. Aino Basso har tidlegare gitt ut ungdomsromanen Ingen må vite. Ho skriv nynorsk, både i bøkene og på bloggen.

Anbefales!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Liv V.

Anbefalte bøker på litterær lunsj

2010-10-27T16:13:00.005+02:00

En torsdag i måneden er det litterær lunsj på Hovedbiblioteket, og en gang i måneden på onsdager på Moholt bibliotek. Forrige torsdag anbefalte Tone Sofie Aglen og Marit Klefstad disse bøkene.

Boka i biblioteket

Boka i biblioteket

Boka i biblioteket

Boka i biblioteket

Boka i biblioteket

Boka i biblioteket

BB Wolf and the Three LP's

2010-10-26T14:55:00.003+02:00

Noen dager er gode, andre er ekstra gode. Dette er en slik dag. Med meg hjem fra jobb tok jeg "BB Wolf and the Three LP's" fortalt av JD Arnold og genialt illustrert av Richard Koslowski.

Dette er en historien om den store stygge ulven og de tre små griser fortalt på en ny måte. Scenen er satt til Mississippi rundt 1920, hvor hevn, segresjon og blues spiller en sentral rolle.

Hovedrollen innehas av BB Wolf, bluesgitarist og jordbruker. Han spiller blues på en av byens brune buler, og prøver seg på jordbruk sammen med sin kone og tre valper. Dette livet varer til Alouissius Littlepig dukker opp for å kreve gården for seg selv på et tynt juridisk og klart rasistisk grunnlag.

Historie utvikler seg i voldsomme lag og her i fra. BB Wolf blir fordrevet fra gård og grunn og starter på en blodig veien mot hevn og rettferdighet. Det bør ikke kreves noen fantasi for å dra paralleller til virkelighetens USA på 20tallet og de svartes kår.

Fortellingen drives frem av glimrende fortellerkunst og effektfulle tegninger. Dette er en blues historie om segresjones virkelige ansikt, hvor hevn og rettferdighet går hånd i hånd. Løp og lån!

Anbefalt av Bjørnar

BB Wolf på biblioteket

Håndbok i husstell for leiemordere

2010-10-26T10:07:00.004+02:00

Dette har særdeles lite med husstell, vindusvask, boning og kopphånduker å gjøre. Nei, her snakker vi den kroatiske mafiaen representert ved leiemorderen Tomislav "Toxic" Bokaic. Han har 66 velykkede likvideringer på CV'en. Nummer 67 går ikke som planlagt og han må rømme New York. Han tar identiteten til en TV-pastor han tar livet av på flyplassen. For å holde identiteten skult bestemmer han seg for å spille med. Han ankommer Island i prestekrage, og der venter en islandsk tv-produsent på han...

Her er det svart islandsk humor på alle sider. En fornøyelig bok om identitet og den evige kampen om det gode og onde i menneskene.

Anbefalt av Mildrid

Boka i biblioteket

Mennneske, maktene, litteraturen ….

2010-10-20T22:13:00.011+02:00

Eit fiskarsamfunn for hundre år sidan er utgangspunkt for den islandske romanen Himmelrike og helvete av Jón Kalmar Stefánsson. Hovudpersonen i boka, ”gutten”, får vi aldri vite namnet på. Han står på terskelen til vaksenlivet, er foreldrelaus og ror fiske for første gong. Han knyter seg til ein av fiskarane i seksmannslaget, den unge, trygge Bardur, som har draumar om eit anna liv. Bardur blir ein venn og introduserer gutten for litteraturen. Og nettopp litteratur spelar ei viktig rolle i boka. For det er interessen for det fine som kan uttrykkast i ei bok, som viser seg å bli Bardur sin bane.

Sentralt i første del av boka er skildringa av ”utroren”; mennene som purrar ut midt i mørke natta, for å greie å ro ut til fiskefelta før morgonen gryr, og vidare dramatikken når det verkeleg bles opp. Dette synest eg er fantastisk godt skrive. Forfattaren manar fram så klare bilde av naturen og og dei små menneska i den; fjella og havet, den vesle åpne båten med djupn på djupn under seg, mørkret og iskulden.

I andre del av boka følgjer vi gutten som vil levere tilbake boka som Bardur har lånt. Eigaren er Kolbeinn, ein blind mann, som har 400 bøker i stua si! Han bur på ”Plassen,” ein liten tettstad, dit gutten må ta seg fram til fots over fjellet. Boksamlaren har si særeigne historie, det har også dei andre personane gutten møter når han skal finne sin veg vidare. Korleis skal han finne ut av kjærleiken og sorga, livet og døden?
Med, andre ord, dette handlar om tidlause eksistensielle spørsmål, og eg trekte nok nokre parallellar til Olav Duun medan eg las denne boka.

Ei mektig bok, ei vakker bok – det beste eg har lese på lenge!

Forfattaren har vore nominert to gonger til Nordisk råds litteraturpris, og eg ser ikkje bort i frå at han blir det igjen.

Anbefalt av Liv V.

Boka i biblioteket

Precious

2010-10-13T20:28:00.003+02:00

Life is hard. Life is short. Life is painful. Life is rich. Life is....Precious.

Precious er en overvektig og analfabet tenåring som bor med sin trygdede og bannende mor i Harlem. Hun er gravid med sitt andre barn og er 16 år. Skoleveilederen sørger for å skaffe henne skoleplass på en alternativ skole, for at hun skal få en sjangse til å komme seg fremover. Dette er triste skjebner, men filmen bør uansett ses. Basert på boken Push av Sapphire. (E-bok på bokhylla.no)

Anbefalt av Mildrid

Filmen på biblioteket

Astronautar

2010-10-06T13:29:00.011+02:00

Ole Idar Kvelvane (født 1971) debuterte med Astronautar i 2004. Romanens jeg-person, Dag-Olav Sørensen, er en 31 år gammel rockefrelst einstøing. Etter fullført hovedfag i administrasjons- og organisasjonsvitenskap, flytter han hjem til foreldrene i Stavanger. Men før det har han vært innom noen forelesninger i kunsthistorie. Der har han blitt kjent med og forelsket seg i en bortskjemt skjønnhet fra Røros. Men det er åttitallsrock som er Dag-Olavs store lidenskap i livet, og da i særdeleshet rockebandet The Stone Roses fra Manchester. Store deler av romanen er beretninger om hvilke konsekvenser denne altoppslukende interessen har for Dag-Olavs tilværelse. Han har et mildest talt problematisk forhold til andre mennesker, og jenter i særdeleshet. Dessuten skildres hovedpersonens manglende forankring i virkeligheten, noe som gir seg til kjenne i et rikt fantasiliv. Indre reiser og hektisk drømmeaktivitet opptar en stor del av Dag-Olavs liv.

Bokas handling fortelles i kronologisk rekkefølge, med innslag av tilbakeblikk. Det er lagt vekt på dialoger, men mye av det som beskrives foregår inne i hodet på fortelleren. Noen ganger kan man som leser bli litt usikker på hva som er virkelighet og hva som er fantasi i handlingsforløpet. Denne teknikken er kanskje brukt bevisst av forfatteren, for å tydeliggjøre Dag-Olavs mangel på fotfeste i det virkelige liv.

I og med at Astronautar er fortalt i 1.person entall, kommer vi hovedpersonen tett inn på livet. Forfatterens intensjon er muligens å gjøre leseren kjent med en typisk representant for dessertgenerasjonen. Dag-Olav har i en alder av 31 år fortsatt ikke tatt noe reelt ansvar for eget liv. Heller ikke synes han å være særlig opptatt av samfunnet rundt seg, med unntak av fordums yndlingsband. I avisene er det bare musikksidene han har interesse av å lese. Hjemme hos foreldrene blir han oppvartet, og han legger ikke særlig iver i å få en jobb som står i stil med utdanninga. Drømmejobben blir for han deltidsstillingen på Platekompaniet, som han egentlig er for gammel til (!). Ellers skildres Dag-Olavs liv som temmelig innholdsløst. Han har få egentlige venner, og pynter ofte på virkeligheten for å gi det rette inntrykket utad.

Romanen som er skrevet på nynorsk, vil nok falle best i smak hos lesere som har et nært forhold til åtti- og nittitallsrock. Mange sider går med til oppramsing av band, plater og konserter. Men også andre kan ha utbytte av å lese Astronautar, som både er velskrevet og underholdende.

Anbefalt av Bjørg

Boka i biblioteket

Nye og gamle interiørbøker

2010-08-30T10:25:00.009+02:00

Interiørtrender går i sirkler, liksom klesmoten. På biblioteket har vi mange bøker om interiørarkitektur/design og om hvordan pusse opp og ordne hjemme. Klikk på tittelen for å lese mer eller bestille boken.

Noen av de nye

Simply Scandinavian

Lekker bok som viser interiør fra norske, svenske, danske og finske(!) hjem og hytter. Mye lyse tresorter, elementer fra naturen og hvitfarger som den skandinaviske stilen er kjent for. Engelsk tekst.

Se bilder fra boken på bloggen Design*Sponge

Redesign

En praktisk guide til hvordan du selv kan fiffe opp møbler og andre interiørartikler. Gode illustrasjoner og forklaringer til hvordan du skal gå frem.

Dety er flere anerkjente designere som kommer med sine tips i boken. Du sparer også penger og miljøet på å redesigne gammelt, istedet for å kjøpe nytt.

Se utdrag fra (den engelske utgivelsen av) boken på bloggen The Design files

Som hemma

En bok med bilder fra nettstedet styleroom.se der brukerne legger ut bilder fra sine hjem til inspirasjon for andre. Mange kreative og fargerike løsninger. Alt fra Fretex til danske designmøbler.

Bla i boken på styleroom.se

Og et par gamle

Glade hjem

Redesign-bok fra 1979. Her finner du spreke mønster og farger. I dag kaller vi akkurat den samme stilen retro, så en kan vel si at dette er hipt igjen. Du finner oppskrifter på hvordan du tapetserer en slitt finerdør, lager lampeskjerm med pom-ponger og hvordan du lager din egen sofagruppe.

Her kan du se et utdrag fra boken

KK Idèbok

Også i redesign/lage selv-sjangeren. Om hvordan du kan male og tapetsere Husmorens verksted (kjøkkenet), så det blir triveligere å være der. Smart sybord for liten plass eller vinterhave i vinduet.

Her kan du se et utdrag fra boken

Anbefalt av Mildrid

Chic-lit fra Oslos østkant

2010-08-25T17:34:00.006+02:00

Rosa, kosebøker fra jenter har det ofte med å foregå i en storby som New York, der hovedpersonen har et hektisk liv med mye dating, uteliv og har gjerne en stressende jobb. I "På høye hæler over Grønland" får vi servert denne oppskriften for norske forhold.

Sofie bor i en liten leilighet på Grønland og jobber nærmest livet av seg som dekoratør-assistent for Claude. Som tross sitt franske navn, ikke er fransk men har et ustabilt humør grunnet vanskelig (mannlig) kjæreste. Hennes beste vennine Iselin må ofte legge bort advokat-jobbingen på kveldene for å hjelpe Sofie over kjærlighetssorg. Det har nylig blitt slutt med Ole Johnny, en mekaniker som virkelig ikke var hennes type. Men hun savner han veldig. Og trøster seg med katten hans, som han har satt igjen hos henne.

Midt oppi alt dette må hun hjelpe søsteren Line med bryllupsforberedelser. Ettersom hun er dekoratør, er det forventet at hun velger ut servietter, lager inbydelser og har meninger om bordkortene. Atpåtil bør hun stille som brudepike og skaffe en bra kavaler (ikke Ole Johnny). Dermed er hun nødt til å dikte opp Isak...

Boken er humoristisk og underholdende. Det funker faktisk veldig bra med norsk chic-lit. Oslo er stor nok til å få storbyfølelsen (hvertfall når man er en mindre blassert Trondhjemmer). En perfekt kosebok i selskap med en kopp te i godstolen.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Mildrid

Sommer

2010-06-14T14:33:00.009+02:00

I disse fotball-VMtider kan det kanskje friste med en bok skrevet av en sør-afrikansk forfatter? John M. Coetzee har tidligere gitt ut to biografiske romaner, "Barndom" og "Ungdom". Nå har "Sommer - scener fra et provinsielt liv" kommet på norsk, og denne boka avslutter forfatterens trilogi av fiksjonaliserte memoarer.

Her bruker Coetzee en fiffig fortellermåte som jeg aldri har støtt på før. Den engelske forfatteren Vincent arbeider med ei bok om den avdøde berømte forfatteren John Coetzee. Gjennom intervjuer med personer som sto han nær på 70-tallet, før han slo gjennom som forfatter, får vi et ganske negativt bilde av en person som har mislyktes i mange av sine menneskelige relasjoner.

Boka er konstruert som en rekke intervjuer med disse personene som kjente Coetzee og notater som Coetzee selv har skrevet. Julia, en nabo, forteller om forholdet hun hadde til Coetzee, som kjedelig og uten seksuell spenning. Margot, en kusine, er vel den som tross alt har flest positive minner om Coetzee, selv om hun kan gjenkjenne en del negative sider hos han som hun mener også finnes hos andre menn i familien. Adriana, som er moren til en av Coetzees elever , forteller om alle kjærlighetsbrevene hun fikk fra han.

Tilsammen gir disse personene et inntrykk av en mistilpasset person som hadde problemer med å åpne seg for omverdenen, og som hadde en del dysfunskjonelle sider tross sin litterære begavelse.

Det er det spesielle fortellergrepet som Coetzee bruker i denne fiksjonaliserte biografien som gjorde den til en interessant og spennende leseropplevelse for meg.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Kirsti

Hotell Borg

2010-06-08T09:02:00.003+02:00

Den verdensberømte dirigenten Alexander Norberg har bestemt seg for å avslutte sin karrierere med en siste konsert. Den skal, til alles overraskelse, spilles i en liten kirke på Island, for bare 50 tilhørere.

Hva får en ung, italiensk forfatter til å skrive en slik historie? Nicola Lecca har mottatt flere priser for sine bøker i hjemlandet, men Hotell Borg er den første som er oversatt til norsk.

Handlingen foregår flere steder i Europa og vi møter mange ulike personer. Den svenske dørvakten Oscar arbeider på et hotell i London, og er besatt av musikk. Han vil gjøre alt for å få en av de ettertraktete billettene. Guttesopranen Marcel Vanut nærmer seg stemmeskiftet og vil snart miste sangstemmen. Disse to og alle de andre har et forhold til Norberg og hans avskjedskonsert, og historien veves frem gjennom alle de ulike menneskeskjebnene. Til slutt samles alle trådene i Reykjavik.

Dette er en historie om besettelse og store drømmer, - om å miste, men også om at livet går videre.

Anbefalt av Unni

Boka i biblioteket

Utrenskning

2010-05-26T17:12:00.007+02:00

I år var det den finske forfatteren Sofi Oksanen som vant Nordisk råds litteraturpris for romanen Utrenskning. Vi blir tatt med til Vest-Estland på 90-tallet. På Aliide Tros gård dukker det en dag opp en ungjente på tunet. Forsåvidt pen i tøyet, men hun har ikke på seg sko. Hun virker redd og det kan se ut som hun har gått seg vill, eller har vært på rømmen. Aliide blir først skremt av møtet, men bestemmer seg til slutt for å ta henne med inn. Slik møtes Aliide og Zara. Den eldste har levd hele sitt liv på gården , den yngste har vokst opp i det østligste Russland og har søkt lykken i Vest-Europa, men er nå på flukt fra menn som forfølger henne.

Videre går vi tilbake i tid og får begge kvinnenes historier og det blir et innblikk i Estlands historie, kommunisme og familieforhold. Så oppdages det hvilken relasjon disse kvinnene har. For en ungpike reiser jo ikke bare helt tilfeldig over grensen og dumper innpå tunet... Hør lydklipp fra boken hos Lydbokforlaget

Oksanen skriver godt og drivene om kvinnenes skjebner, og lite er latt til fantasien. Hun forteller detaljert og kjenner landets historie godt. Hennes egen mor er fra Estland og hennes andre bok utgitt på norsk, Stalins kyr, handler også mye om landet. Stalins kyr anmeldte vi i februar.

Lån boka eller lydboka

Anbefalt av Mildrid

Damer på tur!

2010-04-08T14:01:00.007+02:00

Det er ikke bare "gutta" som drar på tur. Kvinner er også nysgjerrige på verden og gir seg gjerne eventyret i vold. Jeg vil her trekke fram noen reiseskildringer skrevet av kvinner, noen av nyere dato og noen av eldre årgang.

Utferdstrangen er ikke noe nytt fenomen. Den britiske feministen Mary Wollstonecraft (1759-1797) gjorde allerede i 1795 en reise til Norden. Norge ble den den gangen sett på som et eksotisk og temmelig utilgjengelig reisemål og er i følge Wollstonecraft "...i sannhet et hjørne av verden". Hun skildrer reisen i brevs form i Min nordiske reise. Emily Lowe tok turen i 1856 og skildrer sine opplevelser i boka "Unprotected females in Norway : or, the pleasantest way of travelling there, passing through Denmark and Sweden". På norsk finnes en noe forkortet utgave, Reise i Norge 1856. Hakk i hæl følger ungarske Lilla Bulyovszky med Reiseminner fra Norge 1864.
I datidens Norge fantes det også eventyrlystne damer. En av dem var Catharina Hermine Kølle. Hun levde fra 1788-1859 og blir omtalt som den første vandrerske. Det er skrevet to bøker om henne.

En moderne motstykke til Kølle er reisejournalisten Lise Foss. Hun har i flere bøker fulgt vandreruter i Euopa. I den siste boka, Europa for dine føtter, starter hun i Øst-Europa ved Svartehavet og ender ved Atlanterhavet.

I vår tid er selvsagt mulighetene flere - det er ikke lenger noe uvanlig at kvinner skal ut å se seg om i verden. Noen søker ekstreme utfordringer i naturen, som å gå til Sydpolen eller å dra på jordomseiling. Andre lar ferden gå til land der det ikke er vanlig at kvinner reiser alene. Danske Nina Rasmussen hører til sistnevnte kategori, og har reist alene både i Albania (Som en albansk jomfru) og i Iran (Alene i Iran). Det har det blitt spennende og morsomme bøker av!

To engelskspråklige kvinner med utforsker- og skrivetrang er Christina Lamb med The sewing circles of Herat : a personal voyage through Afghanistan og Alice Steinbach med Educating Alice : adventures of a curious woman.

Jenny Diski er et annet spennende eksempel på en reisende og skrivende kvinne. I boka En fremmed på toget, Amerika rundt med røyk, dagdrømmer og avbrytelser skriver hun om sin egen indre reise og om møter med mennesker i trange røykekupeer.

Jeg vil også trekke fram to norske reisebøker:
- Suget etter virkelighet : en reise i Himalaya av Siri Meyer & Birthe Marie Løveid. Her handler det om opplevelser i møte med mektig natur, og om drømmen om det naturlige og ekte.

- Norge i dag : en fullstendig subjektiv reiseskildring fra en syklende reporter på svært lavt blodsukker fra Nordkapp til Lindesnes av Gunhild Dahlberg. Her taler vel undertittelen for seg selv!

Flere bøker om kvinner og reiser finner du i Reisebiblioteket!

Anbefalt av Liv V.

Generasjon Facebook!

2010-03-22T13:19:00.003+01:00

I ”Generasjon Facebook, eller da alle skulle bli noe med media” tar Jon Niklas Rønning samtida vår på pulsen: Hva er det som kjennetegner mange av de som vokste opp på 90-tallet og hva er typiske særtrekk for vår tid?
Med humor og satirisk blikk skildrer Rønning en generasjon som blogger om hva de spiste til frokost og som har hele 1000 venner, på Facebook riktignok…
Vi lever i ei tid der mange drømmer om å bli superkjendis på 1-2-3 og der alle helst vil jobbe med ”noe innen media”. Vi lever også i ei tid der vi har så stor valgfrihet at vi til slutt ikke vet hva vi skal velge, enten det dreier seg om klær, valg av tannbørste eller karriere.
Disse, og mange andre tidstypiske trekk er humoristisk og grundig skildra i Rønnings bok. Han tar ”Generasjon Facebook” på pulsen og leser du denne boka kan jeg love deg noen timer med latter, gjenkjennelse og ettertanke!

Anbefalt av Sissel

Boka i biblioteket

Klagesang for Easterly

2010-03-17T17:56:00.006+01:00

Det er ikke ofte det kommer skjønnlitteratur fra Zimbabwe oversatt til norsk. I høst kom novellesamlingen "Klagesang for Easterly" skrevet av Petina Gappah. I de tretten novellene får man et inntrykk av hvordan hverdagslivet er i Zimbabwe, landet som under Robert Mugabe har gått fra å være et av Afrikas mest velstående og moderne land, til å bli et diktatur i dyp økonomisk krise, plaget av høy arbeidsledighet, korrupsjon og brudd på menneskerettighetene.

Så skulle man tro at dette blir deprimerende lesning! Selv om man leser om hvordan folk strever for å få tak i mat og andre nødvendige ting, er boka preget av galgenhumor.

I en novelle møter vi familien som venter på sin døde sønn fra England slik at de kan begrave ham. I novellen "I hjertet av det gyldne triangel" møter vi den rike ministerfruen som så inderlig godt vet at hun kan byttes ut med den andre kvinnen i "det lille huset", slik hun selv byttet ut en annen.

I media hører vi som oftest om Zimbabwe når det er politiske opptøyer, men i denne novellesamlinga får vi små glimt av hverdagslivet i Zimbabwe. Til tross for den vanskelige situasjonen i landet fødes det barn, folk gifter seg og folk dør, med andre ord, livet går sin gang.

Har du lyst til å lese om mennesker som tross sitt vanskelige liv i et afrikansk diktur, lever et liv med sorger og gleder, kan jeg anbefale deg å lese denne boka. Du vil ikke glemme dem med det første!

Anbefalt av Kirsti

Boka i biblioteket

Vann til elefantene

2010-03-17T08:47:00.009+01:00

Sara Gruens "Vann til elefantene", er en fantastisk eventyrlig bok fra trettiårenes sirkusliv i USA.

Her møter vi Jacob, som er 93 år, og bor på sykehjem. Han erindrer fra da han som 23 år gammel veterinærstudent, plutselig mistet begge sine foreldre. Uten penger og familie, havner han ved en tilfeldighet ved et sirkus hvor han får jobb som dyrepasser. Her vikles livet hans inn i en virvel av sirkusdyr, og sære personligheter. Kjærlighet, dramatikk, vennskap, mot og tragedie i en herlig blanding. Og selvfølgelig elefanten Rosie er med å gjøre historien komplett.

En eksotisk og burlesk fortelling fra depresjonstidens USA.

Anbefalt av Marit

Boka i biblioteket

Tålmodighetens stein

2010-03-05T14:16:00.010+01:00

Vi er "et sted i Afghanistan. Et eller annet sted" står det i begynnelsen av romanen. Vi kommer inn i et rektangulært rom hvor det ligger en mann i koma. Her møter vi også kvinnen som steller for mannen, rettere ektemannen, som har fått en kule i nakken etter å ha deltatt i krigen.
Kvinnen går ut og inn av rommet, skifter salt- og sukkervannskateter når det trengs, drypper øynene til mannen, ber bønner og snakker med seg selv, med mannen og med verden. Utenfor høres stadig eksplosjoner og skuddsalver.

Undertittel på den norske boka er "seng-e saboor" som er farsi og betyr "tålmodighetens stein" "Du snakker til den, snakker og snakker. Og steinen hører på deg, suger opp alle dine ord, alle dine hemmeligheter, helt til den en vakker dag eksploderer. Den faller i grus."

Kvinnen vet ikke om mannen ser eller hører det hun sier. Det kommer fram at hun aldri har likt ham, aldri betrodd ham sine tanker. Nå begynner hun å avsløre sine følelser og opplevelser og etter som hun snakker går fortvilelsen over i bitterhet og hat mot mannen, mot det fanatiske i religionen, krigen og alt det har gjort mot henne og alle kvinner.

I korte, enkle og nesten repeterbare setninger kommer fortvilte og bitre ord. Rahimi forteller i denne romanen (127 sider) om en kvinneskjebne, om den undertrykte kvinnen bak sløret, men også om opprøret og den sterke viljen som finnes der.

Tålmodighetens stein : seng-e-saboor er Atiq Rahimis første roman skrevet på fransk, og for denne fikk han Prix Goncourt - frankrikes største litterære pris - i 2008.

Anbefales! Bør leses av mange!

Atiq Rahimis første bok het på norsk Aske og jord. Denne ble filmatisert og regisert av ham selv. Filmen fikk Kritikerprisen Film sør og Prix du regard vers l'avenir i Cannes i 2004.

Anbefalt av Ida

Boka i biblioteket

Stalins kyr

2010-02-16T22:17:00.011+01:00

Denne boka greip eg med meg frå hylla fordi tittelen pirra nysgjerrigheiten. Kva kunne skjule seg bak denne litt merkelege tittelen? At boka i tillegg i følge baksideteksten hadde innslag frå Estland gjorde meg også interessert. Skjønnlitteratur på norsk om baltiske forhold er det ikkje særleg mye av.

Det viste seg raskt at Stalins kyr er ein roman som har mye å by på, både i forteljemåte og i innhald. Boka vart faktisk ein av dei store leseopplevingane for meg i fjoråret.

Hovudpersonen i Stalins kyr er Anna, ei ung kvinne som har vakse opp i Finland. Mora, som er estisk, gifta seg med ein finne på 70-talet. I Finland på den tida vart estiske kvinner ofte sett på som horer, og Anna lærer tidleg å skjule og skamme seg over alt som har med den estiske bakgrunnen å gjere. Ferieturane til mora sitt heimland gjer likevel at ho får sterke band til det estiske. Ho blir som mora splitta mellom to ulike verdenar; det ho kallar Stein-Finland og det sovjetstyrte Estland. Estland i sovjetperioden er sterkt prega av varemangel og køer, men i barndommen opplever Anna det som ein stad der det er godt å vere.
I brokkar får vi også innblikk i mora og mormora si historie og på den måten også i estisk historie; nøden under 2. verdenskrig, deportasjonane til Sibir, sovjettida med streng overvaking og mangel på det meste av varer.
Eit sentralt tema i boka er at Anna har bulimi, nesten alt i livet hennar blir relatert til mat.
Meir skal ikkje røpast her - skal du vite meir må du lese boka. Det kjem du neppe til å angre!

Stalins kyr er finsk-estiske Sofi Oksanens debutroman. Forfattaren er no innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for boka Utrenskning. Gjett om eg skal sikre meg den!

Anbefalt av Liv V.

Boka i biblioteket

Drøy dannelsesreise

2010-01-18T14:32:00.015+01:00

Preston Sturges var en av pionerene bak screwballkomedien, en sjanger karakterisert av farseaktige situasjoner med kjappe og treffsikre replikkvekslinger. Samtidig er filmene hans fulle av vidd, dybde og tragedie, ofte også med elementer fra stumfilmens slapstick. I hans kanskje mest feirede film, Sullivan's Travels (1941), perfeksjonerer han balansen mellom det komiske og det tragiske, med et klart moralsk budskap. Det er en satire om Sullivan, en rik og feiret filmregissør som opplever tilværelsen som dusinleverandør av komedier som meningsløs: han lengter etter å lage et relevant sosialrealistisk drama. Han går grundig til verks og legger ut på loffen uten penger, på jakt etter de ekte historiene å lage film av. Det går selvsagt ikke som planlagt, Sullivan havner i fangenskap etter å ha mistet hukommelsen og begått en forbrytelse, og møter brått en virkelighet som er litt i overkant sosialrealistisk. Hans ukuelige optimisme forvandles til fortvilelse, og det hele ender med at han oppnår en viktig innsikt som endevender på utganspunktet hans for ferden. Filmen er morsom og umiddelbar; den kryr av utrolige og absurde situasjoner, vanvittig dialog og inneholder en av filmhistoriens beste biljaktscener, samtidig som den sitter i lenge etter at du er ferdig. Filmene til Sturges har siden inspirert mange filmskapere, Cohenbrødrene er hans tydeligste devotees, mest åpenbart i Oh, brother where art thou, som har mange likheter med plottet i Sullivan's Travels, og hvor tittelen er tatt fra Sullivans sosialrealistiske prosjekt.

Her er et klipp fra filmen, hvor Sullivan for første gang møter kvinnen som skal bli hans følgesvenn (spilt av ikoniske Veronika Lake) i fattigdomen.

Filmer av Preston Sturges i biblioteket

Anbefalt av Stian

Stemmene fra Pamano

2010-01-07T14:22:00.010+01:00

Ingen tidligere bok har utfordret meg slik som denne spanske romanen av Jaume Cabré. Historien strekker seg i tid fra borgerkrigen i Spania og helt opp til våre dager. Handlingen veksler i tid, og skiftene kan skje midt i et kapittel, avsnitt eller midt i en dialog. Som leser pirres og ertes du, - hva er sant og ikke? Etter å ha gitt opp boka og lagt den til side for annet lesestoff i ca. 14 dager, tok jeg den frem igjen og leste fra starten på nytt. Dermed var jeg "fanget", og slukte de 600 sidene!

Under den spanske borgerkrigen kommer den unge læreren Oriol Fontelles til den lille landsbyen Torena i Pyreneene med sin gravide kone. Han blir raskt dratt med i den nære kretsen rundt borgermester og falangist Valenti Targas, populært kalt "bøddelen fra Torena". Kona forlater ham i sinne over hans feighet og svik, før barnet blir født. I landsbyen bor også den vakre og mektige Elisenda Vilabrú. Hun er Franco-tilhenger, og bruker både kropp og kapital til å kjøpe makt og posisjoner.

I vår tid møter vi læreren Tina Bros, som bl.a. skriver bok om distriktets skolehistorie. Før den gamle skolestua i Torena skal rives, finner hun en eske med gamle skrivebøker. Det er Oriol's historie, skrevet til datteren han aldri fikk møte.

Samtidig følger vi en seremoni i Vatikanet, der mange avdøde skal helgenkåres, blant dem Oriol Fontelles. Så veves disse historiene sammen, på kryss og tvers, og det er bare å la seg forføre. Den komplekse historien krever konsentrasjon, men om du vil lese en roman du ikke glemmer, er dette en jeg anbefaler!

Den prisbelønte forfatteren Jaume Cabré er katalansk litteraturs sterke mann. Dette er hans første roman på norsk. Han sammenlignes med forfattere som Allende, Hemingway og Ruiz Zafón. En stor leseopplevelse!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Unni

Vinterens vakreste kokebok

2009-12-15T14:38:00.018+01:00

Jeg har nettopp hatt en gjennomgang av kokebøkene mine, og ser at mange av dem virker litt utdaterte, særlig når det gjelder illustrasjoner.
En av dem som i høyeste grad har tålt tidens tann er "Vinterens gode ting" av Anna og Fanny Bergenström. Den kom i 1996, og her finner du alle slags oppskrifter som hører høsten, vinteren og julen til.
Epler, kanstanjer og marsipan er noen av ingrediensene, og den har egne kapitler om brødbakst, pyntebrød, konfekt, drikke, desserter, og selvsagt all slags julemat.
I tillegg finner du også mye om blomster og dekorasjoner, gaver fra kjøkkenet, julepynt m.m. Alt ledsaget av de nydeligste fotografier du kan tenke deg.
Jeg anbefaler deg å prøve Fruktkake på side 110; den er lett å lage, ser litt imponerende ut (!), og ikke minst, den er veldig god :-)

Boka i biblioteket

Anna og Fanny Bergenström er mor og datter. Anna er en av Sveriges mest anerkjente kokebokforfattere, og datteren Fanny er fotograf og matskribent, med reiser og blomster som ekstra spesialitet. Mor og datter står bak flere kokebøker, bl.a. "Under valnøttreet", som mange mener er denne høstens vakreste kokebok.

Her er alle bøkene av disse forfatterne i biblioteket.

Anbefalt av Bodil

O jul, du herlige!

2009-12-14T14:32:00.009+01:00

Jula nærmer seg, og mange gleder seg. Men flere har ei dobbel holdning til julefeiring og julehøytid. Mange forfattere har gitt uttrykk for sin forbeholdenhet!

De fleste ser vel fram til jula med glede og forventning: Arbeidsfri, samvær, god mat, fred og ro, gaver.. Dette er viktige stikkord i denne sammenhengen. Juleevangeliet betyr også mye for mange, og kirkegangen er større i jula enn ellers i året. Det er dette som kalles tradisjon! For andre betyr ikke det religiøse så mye, men dette er tida på året da sola snur, og det er en fin ting å markere. Men det er også ei kjennsgjerning at ganske mange skyr julehøytida, eller kvier seg for den. Ikke før har året bikka oktober, så minnes vi på at den såkalte julestria står for døra. Og postkassa går stadig full av reklame for kommersielle fristelser som skal kunne berike høytida. Kanskje ikke så rart at mange velger å flykte fra det hele, ta ferie og reise bort. Ikke bare bort fra mørket og kulda, men også vekk fra det som mange opplever som ei travel og litt for masete tid. -Og så er det mange som ikke kan ta del i vår tradisjonelle, overdådige feiring- av økonomiske, sosiale eller andre grunner.

O jul, du herlige! Rolv Wesenlund fant opp denne parodien av en julesalmetittel. Den fanger opp hva juleritualene lett kan oppfattes som: I overkant høytidelig patos. Mange forfattere har gitt uttrykk for alternative måter å skildre jula på- forsøk på å få feiringa litt ned på bakken, kanskje? Her følger noen smakebiter!

Arild Nyquist (1937-2004) ga ut diktsamlinga Nå er det jul igjen! Og andre dikt på Pax i 1972. (Ny utgave: Nå er det jul igjen- tyve år etter (Eide, 1992). Dette utløste et lurveleven nesten uten like i norsk litteraturdebatt! ”Søppelfeiden” ble den kalt, og hoveddiskusjonen gikk på om slike tekster var verdig til å bli innkjøpt for statlige midler (det offentliges støtteordninger for skjønnlitteratur). Mange uttrykte stor forargelse, og dikteren fikk bakoversveis. Men i ettertid har vel titteldiktet seilt opp som en av de store publikumsfavorittene i den norske etterkrigslyrikken! Vi aner forfatterens overbærenhet med hele julegreia, og de fleste har små problemer med å se at han tar saken på kornet:

Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
Nå er det jul igjen!
(…)
Og bestefar kommer!
Og bestefar kommer!
Og bestefar kommer!
Og han er nisse!
(…)
Og jeg pakker opp skrujernet!
Og jeg pakker opp skrujernet!
Og jeg pakker opp skrujernet!
Og jeg pakker opp skrujernet!

Takk, onkel Petter!
Takk, tante Laura!
Den der var grei den!
Den der var grei den!
(…)

En som har avidyllisert julefeiringa til gangs, er Ingvar Moe (1936-1993). Mye tyder på at han sjøl hadde blandete opplevelser fra sin egen oppvekst, og dette kommer til uttrykk på en burlesk, nærmest grotesk måte i noen av tekstene hans. Tre slike fortellinger finnes i novellesamlinga Nakne, utan klede (Samlaget 1982). Historia om vesle Konrad kan egne seg som høytlesing i lystig lag, for de som vil ha ei alternativ julehistorie. Men den passer ikke for sarte sjeler. Konrad har store forventninger til julekvelden, men det ender med forferdelse!

I passasjen Full klaff for julens budskap harselerer Moe med forflatninga av julebudskapet, her i et kjøpesentermiljø:

”Josef og Maria viste seg å være et stilig par, hun i chic mammakjole og Tramp-boots i herlig mykt skinn, han i skjorte til 187,50 med matchende slips, ”Head” dunjakke og Shetlandsskjerf, alt gaver fra byens forretninger (…) Omkring krybben hadde byens slakterforretninger arrangert pikante stabler med okse-, fåre- og svine-kjøtt. Ja, man kunne til og med få asenkoteletter på tilbud om man var riktig tidlig ute.”

I diktet Juletreet (Fra samlinga Heile tida heile tida (Samlaget 1994) har Einar Økland (f. 1940) et lite nålestikk til tradisjonen med juletre:

Det var ennå liv i treet då det blei selt
på torget, fleire dagar etter det var skilt frå
rota som stod att åleine i jorda.

Historia til treet blir ei lidelseshistorie, som i de siste linjene gir assosiasjoner til Kristus:

Mens treet døydde, festa med alle lemer til pynten.
Den gamle og tradisjonsrike pynten.
I eit menneskeliv kunne den drepe
Like mange tre
Som der var år.

Mange har utnytta kontrasten mellom julas fredsbudskap på den ene sida, og realpolitikkens virkelighet på den andre.

Gunvor Hofmo (1921-1995) har i diktet Jul 1943 (trykt i Etterlatte dikt (Gyldendal 1998) lagt inn en slik tankevekker:

Stjerner og glitter og lenker- se!
De grønne grenene tunge av sne
og alle slags rare kuler.
Det er noe for Tulla det!
Hun tumler omkring og kan ikke se
seg mett på det rare treet.

Stjerner og lenker- ja jeg ser!
Jeg ser hvor det mørkner ute.
Jeg ser at den våte sneen sner
og smelter over min rute.
Jeg hører de tunge bombers drønn
juble sin sang for en menneskesønn!

Rudolf Nilsen (1901-1929) visste også å blande litt beiskhet inn i idyllen rundt julefeiringa, ved å velge de arbeidsløses ståsted (Arbeidsløs jul, fra På stengrunn, 1925):

Vi som er dømt til livet
i gråbeingårdenes by
feirer i dag en solfest
for ham, som er født på ny.

Vi har fått tyve kroner
å feire hans komme med!
For dem har vi kjøpt en julegran
og en hel sekk ved.

For dem har vi kjøpt en bayer
og et stykke hestekjøtt.
Det siste skal minne om stallen,
hvor frelseren ble født.
(…)
Godt det er bare en skrøne
at Kristus er kommet på ny.
Så blir det en fattig mindre
å nagle på kors i vår by.

I diktet Mesteren (også fra 1925) gjør Rudolf Nilsen beretninga om Jesus Kristus til de fattiges evangelium. Kirka tåkelegger dette:

I stallen i Betlehem fødtes i kveld
den eneste sønn av Vårherre.
De første som lo til hans skrik og hans sprell
var fattigfolk bare dessverre.
Men Jødelands konge han slipte sin kniv,
for konger er redd for sitt liv.
(…)
I dag vet man best, hvem han virkelig var:
de fattiges herre og mester.
Og for at det ikke skal glemmes, så har
vi kirken med paver og prester.
Så slipper de rike å huske på det.
Så feirer de julen i fred.

Rudolf Nilsen. Hundreårsutgaven: Samlede og upubliserte dikt.

Hans Rotmo (f. 1948) har også gjort sitt for å sette julefeiringa i et kritisk lys. Han peker på at juleskikkene våre er et sammensurium av førkristne og kristne tradisjoner. Mens andre høytider (som påske, jonsok osv.) har avtatt i omfang, har jula bare vokst på seg, med mange tvilsomme sideeffekter. Prosjektet Vårres jul var opprinnelig ei samling alternative juleviser/sanger utgitt på plate. Men et større utvalg tekster er også kommet på trykk (Vårres jul. 24 juleviser. Blåmann 1997). Dette er tekster som i stor grad avkristner jula, og som setter de verdslige, folkelige tradisjonene i sentrum:

(Fra "Fjøsnissen")

…Sea hi æ sett’n og!
Men det tørs æ itj fertæl om eingong
De underferjordiske e så my frekk
Dem fersvinns med ting som fersvinns og bli vekk!

(Fra "Løsvarslet")
Kvar jul så tent vi løs og ba om varsel
Om krig og nød og avling død og barsel
Vi tent eit kvartsett løs og lett det stå
Og tok varsel etter måten det brann på
(…)
Bestefar sett løs det brann så bjart
Så slokna det og veiken sto att svart
Han bestefar han sa: I år ska æ dø
Han bar løset ut og grov det ned i snø

(Fra "Julegitaren")
Gitar’n den vart hengt på plass og hang som Jesus på ein spik
Den vokta oss kvar enda dag imot urett løgn og svik
Det sitt så djupt i hjartet det som kjem frå mor og far
For meg er jula hellig og Gud er ein gitar

Vårres jul- tekstene har nok hovedpublikummet sitt blant skeptikere og ikketroende. Men selve tittelsangen (”Vi skjønt det når a tante Anna kom…”) blir så vakkert servert at den går rett inn i hvilket som helst julesangutvalg:

(…)
Så kom a Martha Dala og bakt goro
Hu fortalt oss eventyr og spas og moro
Mjølstøvet sto rundt a som ein filt
Vi ungan vi åt deig og ha’ det gildt
Så kom juletreet inn og vi forsto No va det like før det falt te ro
Alt spennanes va slutt nos kull vi vaskas
Og pyntas på og snakkas te og daskas..

Olav H. Hauge (1908-1994) løfter barnet sin undring opp i en kosmisk og tidløs sfære i diktet Vinternatt (fra samlinga Under bergfallet, 1951):

No kveikjer Vårherre sitt joletre
I den kvite natt.
All den glitrande stasen, barn
vilde du gjerne havt.

Himmelgrani so fin og blå
har greiner av tandrande ljos;
karlsvogner kjem frå langferd der,
og måneskip siglar sin kos.

Du vil gripa og leika, barn.
Og kanskje skal di hand
eingong plukka månar ned
Og sløkkja stjernor i brand.

- Som på jorda, så og på himmelen!

Einar

Jordmor

2009-12-03T14:23:00.012+01:00

Dette er ei bok som vart utgitt i samband med 100-årsjubileet til Den norske jordmorforening i 2008. Boka er skrive av Tove Nilsen og Edvard Hoem og er ein varm hyllest til jordmødrene. Hoem tek for seg historia til tippoldemora si som gjekk til Christiania for å bli jordmor i 1822 og som kom tilbake til Romsdalen og verka som jordmor der i 50 år! Absolutt ei fascinerande historie vel verd å lesa, men her konsentrerer eg meg om den andre halvdelen av "Jordmor":

Tove Nilsen tek utgangspunkt i si personlege fødehistorie, men gjev seg og ut på ei reise for å skildre den norske jordmora som drog ut i all slags ver, med alle slag transportmidlar og det var ikkje noko som heitte å ikkje orke! Ho besøker barselavdelingar for å snakke med fødande og barselkvinner og har også mange varme portrett av fedrene som har gått frå å vera utstøytte frå fødesituasjonen til å vera dei beste hjelparane og medspelarane. Vi får høyre om kampen for at jordmødrene skulle få tilgang til legane sine reiskap, t.d fødselstanga; det var faktisk lovfesta heilt til byrjinga på 1900-talet at berre legar skulle ha lov til å bruke tang under fødselen. Mange liv gjekk dermed tapt sidan 1600-talet da Peter Chamberlen-hoffkirurg for det engelske kongehuset- fann opp denne reiskapen.
Vi får høyre om dr. Semmelweiss som fann ut at det var lurt å vaske hendene for å unngå sjukehusinfeksjonar, vi les om mange fødselshjelparar vart brende som hekser, vi blir kjende med australske skikkar, tyrkisk mat, somaliske livsrituale..
Nilsen ausar av eit vell av historiar, ho har ei eiga evne til å skildre intense augeblikk på ein poetisk måte, det er rørande, engasjerande og også til tider veldig morosamt!
Dette er ei bok som hyllar det store og det lille livet og formidlar stor livsglede:
" Bakhodet hennes hvilte varmt i hånden min, og blikket hennes fikk meg til å svimle ved tanke på alt som ventet henne : Blomsterenger, sommefugler, kattunger, snømenn, skøyteis, juletrær, fugler under drivende skyer, skip som seilte på havet, mennesker som snakket andre språk".

Eg anbefaler også Tove Nilsen si bok Lystreise der ho skriv om å gå svanger med både bok og barn!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Kari Folvik

KOLA - grenselandet i øst

2009-11-30T10:07:00.005+01:00

Den største begivenheten i mitt tidlige voksne liv var jernteppets fall. Det var for meg en altoppslukende hendelse og jeg kastet meg over alt jeg fant i aviser og tidsskrifter, i radioprogrammer og på TV. Og jeg gjør det til dels fortsatt, nå 20 år senere. Selv om jeg satt midt i lille Norge, var det nærmest i en skremmende gledesrus jeg fulgte med på alt som skjedde i Europa. Så nært. Så fjernt. Så dramatisk. Hva ville dette betyr for framtida? Ville det bli en lykkelig utgang, for folk i øst og vest, som hadde vært adskilt så lenge?

Den nye boka «KOLA – grenselandet i øst» av Steinar Wikan har jeg derfor slukt fra perm til perm. Den er skrevet med personlig innlevelse; hvert eneste avsnitt har vært en nytelse og en åpenbaring, - om Kola. Et naboland. Et grenseland. Et nabofolk. Så nært. Men, lenge så fjernt. Wikan gir oss mange spennende personlige skildringer av turer til Kola. Han forteller om et varmt og nært møte med mennesker, vennskap og stor gjestfrihet, men også like mye om kultur, historie, samfunn, natur og miljø.

Boka blir ekstra spennende og lærerik fordi den ikke bare beretter om jernteppets fall og den store kulturkollisjonen det medførte, men også om urbefolkninger, pomorhandelen, verdenskrigene og ikke minst forfatterens drømmer om et ukjent land på den andre siden av den lukkede grensen, før 1988. En grense Wikan mener representerte den største kulturforskjellen i verden, grensen mellom Norge og Sovjetunionen.

Etter å ha lest boka er det er bare en ting å si: Les den! Det anbefales på det varmeste.

Steinar Wikan er født 1942 i Pasvikdalen i Finnmark. Han har arbeidet i skoleverket, som konservator og bestyrer på Sør-Varanger museum, som miljøvernleder i Sør-Varanger kommune og som forsker ved Bioforsk Svanhovd.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Bjørn Tore

En hundreårsjubilant!

2009-11-16T14:24:00.008+01:00

Kristian Kristiansen
(1909-1980)

I disse dager er det god grunn til å minnes den folkekjære forfatteren Kristian Kristiansen. 16. november er hundreårsdagen for hans fødsel!

Kristian Kristiansen ble født 16. november 1909 i Tromsø. Mora var fra Budal i Gauldalen. Etter hvert flytta familien til Trøndelag. Først bodde de på Hovin, og deretter på Stavne. Etter skolegang og noen kontorposter som han mistrivdes med, ble Kristian Kristiansen gradvis forfatter. De første tekstene fikk han på trykk mot slutten av 1930- tallet, og i bokform debuterte han med to skuespill i 1937; Det dages og Eggtjuvene.

Etter å ha vært aktiv i det illegale arbeidet under krigen, fikk Kristiansen gjennombruddet sitt som forfatter på 1950- tallet. Med sine historiske romaner fra Trondheim er det kanskje særlig i hjembyen at han har et varig og sterkt ettermæle som forfatter.

Trilogien om Adrian kom i årene 1950-54. Handlinga foregår i perioden 1670-1720. I Adrian Posepilt (1950) vokser hittebarnet Adrian opp under barske kår i Trondheim. I neste bok, Vårherres blindebukk (1952) følges Adrian som knekt og klokker i Melhus, til han blir utskrevet som soldat i 1704. Samtidig avdekkes detaljer rundt Adrians gåtefulle identitet. Siste boka i serien, I den sorte gryte (1954), skildrer forholdene i Trondheim i 1718-19, da byen var trua av Armfeldts felttog.

Også de tre frittstående romanene Jesper nattmann (1957), Jomfru Lide (1960) og ikke minst Klokken på Kalvskinnet (1966) har vært folkekjær lektyre. Alle med historisk handling fra Trondheim.

Fra 1955 bodde Kristian Kristiansen i Adrianstua i Ringvebukta, som er nærmeste nabo til Vertshuset Strandheim (”Sponhuset”) ved Ladestien. I dag er Adrianstua dikterbolig for trønderske forfattere, og i 1997 ble det avduka en Adrian-skulptur til minne om Kristian Kristiansen i hagen til Adrianstua.

Trondheim folkebibliotek har gitt ut et hefte om Kristian Kristiansen:
Helge N. Nilsen: En kort innføring i Kristian Kristiansens liv og romaner (1998).

Bøker av Kristian Kristiansen ved Trondheim folkebibliotek.

Einar

Kongo i en annen tid

2009-11-06T13:10:00.003+01:00

Saken om de to drapsmistenkte nordmennene i Kongo har versert i norske medier i lang tid. For dem som har lyst til å skaffe seg litt mer innblikk i det afrikanske landets historie, etter at det ble kolonisert på 1800-tallet, vil jeg foreslå en roman og en faglitterær bok om Kongo.

Som bakgrunn for romanen Mørkets hjerte, skrevet i 1902 av polakken Joseph Conrad, anbefaler jeg først å lese boka Kong Leopolds arv av amerikaneren Adam Hochschild. Den tar for seg koloniseringen av det området av Afrika som ble kalt kongolesernes kongerike. Det startet med Stanleys oppdagelsesreiser inn i det som ennå i siste halvdel av det 19. århundre var hvite flekker på kartet. De ble etterfulgt av kong Leopold II av Belgias bemektigelse og utplyndring av et enormt territorium, som fikk navnet Fristaten Kongo. Som resultat av slavehold, nedslakting og utsulting av landområdets innbyggere, døde 10 mill. mennesker i overgangen mellom det 19. og 20. århundre. Hochschilds bok om kong Leopold II's slavestat gir et godt innblikk i denne skampletten på Europas nære historie.

Mørkets hjerte hører til litteraturhistoriens store verk, som det er skrevet utallige avhandlinger om. Romanen er basert på Conrads egne opplevelser, da han som kaptein på en elvedamper ga seg elva Kongo i vold. Boka kan leses både som reiselitteratur, en politisk roman med sviende kritikk av imperialismens konsekvenser og som en psykologisk studie av et formørket menneskesinn.

Historien i romanen fortelles av sjømannen Marlow, ombord i en båt som ligger for anker nederst i Themsen. Det er en selvopplevd beretning om en reise oppover Kongo-elva, som kaptein på en dampbåt. Formålet med turen er å hente Kurtz - en av Handelskompaniets agenter - som ligger dødssyk to måneders reise oppover elva. Underveis reagerer Marlow med avsky på det han opplever av redsler og umenneskelig behandling av den svarte befolkningen, fra de hvites side. For å rettferdiggjøre sine bestialske handlinger, kalles representanter for de innfødte vekselvis fiender, forbrytere og opprørere. Når Marlow med sitt mannskap etter mange strabaser ankommer målet for turen, er synet av hodene til drepte "opprørere" satt på stake, det første som møter dem. Kurtz dør kort tid etter med ordene "Forferdelig! Forferdelig!", noe som tolkes som en bekjennelse av de mange ugjerninger han har begått overfor de svarte.

I Marlows beretning fra Kongo, framstilles de svarte som så eksotiske som de nødvendigvis måtte fortone seg for en europeer for hundre år siden. De har sine rituelle danser, mystiske trommerytmer og utgyter en rekke uforstålige lyder. Vestens syn på Afrika har blitt mer nyansert siden den gang. Men fortsatt ser man vel en tendens til forenkling og liten vilje til å forklare bakgrunnen til mange afrikaneres skepsis til europeere.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Bjørg

Litterær salong

2009-10-20T18:24:00.015+02:00

Kom nettopp over ei artig lita bok med litterære essays av forfattaren Brit Bildøen. Bildøen har sett seg lei på at når det kjem til opplisting av yndlingsbøker og litterære kanonar, så listar dei aller fleste opp mannlege forfattarar. Ho inviterer derfor til litterær salong med ti kvinnelege forfattarar som ho har brukt mykje tid saman med.

I salongen får vi møte så ulike forfattarar som Gertrude Stein, Carol Shields og Haldis Moren Vesaas, for å nemne nokre. Ho presenterer også ein del forfattarar som ikkje er så kjent i Norge, og i dei fleste kapitla finn ein også henvisning til beslekta forfattarar.

Dei ho inviterer har fått tildelt kvar sin litterære dyd som fungerer som innfallsport til forfattarskapet. Dei litterære dydane dekker eit vidt spekter, frå Tydeleggjering og Forsvinning, til Råskap og Skamløyse. Eit kapitel kan heite Tydeleggjering – Det gode, det glade og det lette – Carol Shields. Eit anna Skamløyse – Kvifor er alle så sinte på Elfriede Jelinek? På denne måten får forfattaren fram spennande vinklingar på den enkelte forfattaren. Visste du feks at Jane Eyre har ein "tvillingroman", nemleg Vide Sargasso? Dette kan du lese om under dyden Dobling - Gjenferdet i spegelen - Jean Rhys og Charlotte Brönte.

Presentasjonane er personlege og engasjerte. Det var rett og slett artig og inspirerande og også lærerikt å lese Litterær salong. Leselista mi vart sporenstreks utvida med fleire forfattar som eg ikkje har vore borti tidlegare.

Har Brit Bildøen rett i at det stort sett er mannlege forfattarar som blir trekt fram i boktips og litterære kanonar? Det kan du for eksempel sjekke i desse bøkene:

1001 bøker du må lese før du dør. (Redaktør: Peter Boxall)

Norsk litterær kanon (Red. Stig Sæterbakken og Janike Kampevold Larsen)

Den norske litterære kanon 1900-1960. (Red. Erik Bjerck Hagen og Petter Aaslestad)

Vestens litterære kanon, mesterverk i litteraturhistorien. (Harold Bloom)

Wandrups valg : 333 boktips. (Fredrik Wandrup)

Anbefalt av Liv V.

Ingelin Røssland

2009-10-06T14:00:00.011+02:00

Biblioteket er veldig glade for at Nidaros Mållag har valgt å invitere Ingelin Røssland til deres årlige bokmøte på biblioteket. Røssland er den forfatteren på ungdomsavdelinga som er mest populær når trønderske ungdommer ”må” lese nynorsk – og det er ikke uten grunn. Hun skriver flotte ungdomsbøker om utfordringen det er å gå fra barn til voksen, finne seg selv og sin plass i verden.

Ingelin Røssland debuterte i 1998 med boka Viss du vil. Anneli er en sterk og modig jente, samtidig som hun har 19-åringens naturlige naivitet. Hun har tatt et oppgjør med mora, en pause i skolegangen og flytta til nabobygda for å finne ut hva hun vil med livet. Der treffer hun Ragnar, som er nyskilt og mye eldre enn henne. De innleder et forhold, og selv om Anneli er ”moden for alderen” er det ikke alle aspekter ved voksenlivet som er like enkelt å takle.

I 2001 kom boka Kunsten å inhalera om 16 år gamle Anette som bor i den mest avsidesliggende bygda på ei lita øy. Hun har som nyttårsforsett å begynne både å røyke og drikke, for å bli en av de kule i gjengen. Og det viktigste hun vil oppnå med det er å kysse Bobby, som har den raskeste mopeden på hele øya og langt hår i hestehale. I oppfølgeren Flyt som kom i 2002 har Anette en kjæreste hun ikke vil ha. Eller vil hun ha han likevel? Det er ikke så greit bestandig å vite når du er 16 år og alle muligheter ligger foran deg.

For Handgranateple som kom i 2006 fikk Røssland Sunnmørsprisen og Uprisen, og det er velfortjent. Boka følger Anja som har en trygt og godt liv hjemme på gården. Ikke mye skjer i Anjas liv, men det syns hun selv er helt greit. Men så må hun flytte til byen for å gå på videregående, og der treffer hun Malin som snur livet hennes opp ned. Veien fra bunadsbroderier til rus-brus er kort for Anja. Hun har alltid vært den stille og flinke jenta som føler et stort ansvar for de rundt seg. Men når Malin kommer inn i livet hennes kommer det fram nye sider ved Anja også.

I Monstertanta som kom i 2007 skriver Røssland for litt yngre lesere. Julie på 11 år må for første gang tilbringe sommeren uten mamma og pappa, for de skal til Kreta og prøve å berge ekteskapet. Julie har trøstespist seg gjennom foreldrenes krangler og er blitt mer enn lubben. Hun blir sendt til tanta på landet. Tanta hater unger og syns Julie er både bortskjemt og uansvarlig, og setter henne på en arbeids- og slankekur. Og akkurat da Julie ikke tror at livet kan bli verre, så havner hun på hodet i en rykende fersk kubæsj….

Røsslands nyeste bøker Englefjes og Englejakt har 17 år gamle Engel som hovedperson. Hun er rappkjefta, har en egen evne til å rote seg opp i ting og stikke nesen i andres problem. I jobben som vikar i lokalavisa på Tysnes kommer hun over flere ting som trenger å snokes litt i, og konsekvensene blir store. Spennende og tidsaktuell krim med en supertøff jente.

Det som går igjen i Ingelin Røsslands bøker er troverdigheten. Vi tror på at personene i boka er ekte, de handler ulogisk og til tider utrolig dumt – men er ikke det en del av det å være tenåring? Bøkene anbefales til alle som en gang har lurt på hva det skal bli av dem i verden, alle som har slitt med å finne seg selv – kort sagt alle som er eller har vært ungdom!

Bøker Ingelin har skrevet

Sigrid

Jævla John

2009-10-05T13:21:00.003+02:00

Er skjønnlitteraturen en etikkfri sone? Dette spørsmålet er igjen blitt reist i høst, i kjølvannet av bl.a. Karl Ove Knausgård og Margaret Skjelbred sine siste romaner (hhv. Min kamp 1 og Mors bok), der de tyner grensa mellom fiksjon og fakta i omgang med egne foreldres liv og historie.
I de nevnte eksemplene kan en si at forfatterne har hatt orkesterplass til romanfigurenes virkelige liv. Eva Dozzi (f. 1957) tar dette et godt stykke videre, i det hun i Jævla John beveger seg meget tett innpå Beatle John, en mann hun etter alle solemerker aldri har møtt.
Svenske Katja (en elegant, skolert musikkstudent) treffer John Lennon under alt annet enn glansbildeaktige omstendigheter, og de innleder et intenst kjærlighetsforhold. Dette må holdes skjult, både av karrieremessige og private grunner (John er jo gift med Cynthia, et forhold som også lenge holdes hemmelig!). Katja føder Sarah, Johns datter. Mor og datter installeres i en leilighet i Swinging London. Etter hvert blir ikke John grei å ha med å gjøre, og blottlegger alle dårlige egenskaper en kan tenke seg i den gitte situasjonen. Etter voldsom turbulens (der Brian Epstein blir vakkert portrettert som Katjas beste støtte), reiser hun og lille Sarah tilbake til Sverige. Etter dette har ikke Katja kontakt med John.
Som opplyst og nysgjerrig leser kan en godt tenke seg at Dozzi tegner et ganske sannhetsnært portrett av John. Lennon bar med seg tunge traumer fra oppveksten, og dette forplanta seg i et labilt følelsesregister. På slutten av livet gikk da også John kraftig i rette med sine år som slugger og womanizer, og boka innledes med autentiske sitater som underbygger dette. Lennon sitt frynsete ettermæle blir på denne måten moderert til tidsbegrensa demonisk.
Boka (over 400 sider) er resultat av dyktig håndverk, med mange gjennomstuderte detaljer og finesser. Figuren Katja er en fascinerende skikkelse i seg sjøl, med sin brokete bakgrunn (faren er en fallert russisk musiker, og i barndomsheimen opplever Katja å våkne til en bakfull Jussi Björling på familiens sovesofa!).
Selvfølgelig er et slikt skriveprosjekt kontroversielt. Men lest med ei klype salt blir dette en interessant tekst for den rette leseren. Men noe må en irriteres over- som for eksempel at Katja blir gitt ei avgjørende hånd med flere av Beatles’ kjente sanger. Det er hun som foreslår terser her og kvinter der, noe som løfter dem opp fra det ordinære!
Mot slutten av romanen blir Sarah- den forsmådde datter- hovedperson. Hun har i oppveksten forgjeves prøvd å få kontakt med faren. I et slikt ærend, befinner hun seg utafor Dakota- bygningen i New York en viss desemberdag i 1980. Her treffer hun Michael Chapman, som hun avslører historia si for-. De er begge (etter et par flasker vin) enige om at Lennon er en hykler som fortjener en lærepenge. The rest is history.
Denne siste delen (og ikke minst et forsonende brev fra far til datter, skrevet to dager før mordet), blir alt for mye av det gode, og trekker helhetsinntrykket noe ned!

Boka i biblioteket

Andre Beatles-inspirerte romaner.

Anbefalt av Einar

Det vokser et tre i Mostamägg

2009-09-23T12:38:00.007+02:00

Britt Karin Larsens siste roman Det vokser et tre i Mostamägg handler om de finske innvandrerne i grensetraktene mellom Hedmark og Värmland, skogsfinnene. Handlingen i romanen er lagt til 1800-tallet en gang, og skildrer det barske livet i ødemarken. Vi følger flere personer, bl.a. tjenestejenta Lina som har fått barn med husbonden og ikke vet hvor hun skal gjøre av seg og eneboeren Taneli, som skal ha tatt liv.

Det skjer mye dramatisk i boka, men skildringen er likevel lavmælt og språket er vakkert. Noen kapitler starter med at fortelleren ser det hele ovenfra: "Det flyr en fugl over landet, den ser bare skog, og atter skog, selv om det stiger røyk der det finnes hus eller kanskje en kullbrennerkoie" og "Det vokser et tre i Mostamägg, det står for seg selv og ligner ingen andre trær i skogen, med en krone som vider seg ut hvert år, og blader som rasler med en annen lyd enn bjørkas og rognas blader". Med en setning klarer Britt Karin Larsen å slå an en stemning, før selve handlingen går i gang. Forfatteren uttrykker i det hele tatt mye gjennom få ord, dette er en liten roman i antall sider.
En fin leseropplevelse!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Liv V.

"Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill

2009-09-21T15:40:00.010+02:00

Husker du Kunta Kinte i boka "Røtter" som kom på 1970-tallet? Den handlet om en afrikaner som ble bortført som slave og endte i Amerika.

Denne boka forteller historien til Aminata Diallo, som også ble tatt som slave som 11-åring i Vest-Afrika og sendt til South Carolina i 1745. Boka er en blanding av fakta og fiksjon, og følger Aminata gjennom tre kontinenter til hun som gammel havner i England.

Aminata vokser opp i en mulsimsk landsby og lærer å lese fra Koranen og skrive av faren sin. Dette gjør at hun får spesielle oppgaver ombord på slavskipet. og får litt bedre kår enn de andre slavene. Hun har også lært av sin mor som var jordmor og hjelper mange av de stakkars kvinnene ombord på skipet.

Vi følger Aminata fra South Carolina til New York, videre til Nova Scotia i Canada. Derfra blir hun med tilbake til Afrika. Det var en del afrikanske slaver som fikk tilbud om å bli med tilbake til Vest-Afrika, til Sierra Leone. Freetown ble dannet av frigitte slaver. Aminata hadde hele livet hatt en drøm om å komme tilbake til landsbyen sin, men det skulle vise seg at det ikke ble så lett.

Boka gir et troverdig bilde av hvordan det kunne være å bli offer for slavehandelen, som varte helt til 1850-tallet. Aminatas livshistorie er noe som sitter i en lenge etter at siste side er lest.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Kirsti

De savnede av Chris Mooney

2009-08-10T09:35:00.011+02:00

Hvis du liker å lese krim og thrillere må du bare lese De savnede av Chris Mooney. Boka er den første i en serie om etterforsker Darby McCormick.

Boka starter i 1984 med at Darby og venninnene hennes Stacey og Melanie drar inn i skogen, der blir de vitner til at en mann myrder en kvinne. De klarer å løpe derfra, men Darby har mistet lommeboken i skogen, og mannen kommer tilbake etter dem. Darby blir vitne til at Stacey blir drept og at Melanie forsvinner. Darby klarer seg, og morderen blir tatt, men Melanie blir ikke funnet.

I 2007 er Darby etterforsker og kommer opp i en sak der en tenåringsjente blir kidnappet i sitt eget hjem. Under varandaen i huset finner de en utmagret ukjent kvinner som er hysterisk og ikke kan gjøre rede for seg. Darby klarer å få den ukjente kvinnen fram fra varandaen og hun blir brakt til sykehuset. Etter hvert viser det seg at den ukjente kvinnen heter Rachel og har vært savnet i fem år og har klart å rømme fra gjerningsmannen. Rachel kan ikke forklare hvor hun har vært i alle årene, men hun klarer å formidle at det er noen som holder mange kvinner som fanger og at de blir mishandlet og noen blir drept.

Jeg skal ikke fortelle for mye av handlingen, men det blir sååååå spennende. Det blir en kamp mot tiden for Darby og dem hun arbeider sammen med for å finne den savnede tenåringen i livet. Kidnapperen/morderen følger med på alt Darby foretar seg, og tror ikke han kan bli tatt.

Jeg klarte ikke å legge fra meg boken og leste hele helgen. Jeg gleder meg allerede til neste bok kommer. Jeg kan nevne til dere krimelskere at Sue Grafton kommer med ny bok i desember og at Sara Paretsky kommer med sin nye bok i september.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Sølvi på Saupstad bibliotek

En irsk barndom

2009-07-23T12:47:00.021+02:00

Den irsk-amerikanske forfatteren Frank McCourt døde nylig, 78 år gammel. Det kan derfor passe å minne om hans debutroman, Engelen på det sjuende trinn, som han ble verdensberømt for.

Romanen ble utgitt i 1996 og ble oversatt til en rekke språk. Den er også filmatisert.

I boka skildrer han sin egen oppvekst i slummen i Brooklyn og i Limerick. Faren er alkoholisert og bruker opp det lille familien har, flere av søsknene dør som småbarn og moren Angela kjemper for holde liv i resten av ungene.
Frank søker tilflukt i bøker han kommer over, og på den måten klarer han å holde på drømmen å reise tilbake til Amerika og skape seg et bedre liv.
Jeg leste boka da den kom ut, og fortellingen gjorde sterkt inntrykk. Det er nød, fattigdom og sult, men McCourt klarer likevel å formidle med humor og varme.
Og bare så det er sagt: Frank fikk oppfylt drømmen om Amerika. I oppfølgingsbøkene Ja så menn og Læreren forteller McCourt hvordan det gikk.

Boka i biblioteket

Jeg kan også anbefale disse romanene om barndom.

Anbefalt av Liv V.

Hett blod!

2009-07-23T10:47:00.005+02:00

Irène Némirovsky er forfatteren bak de kritikerroste romanene
Storm i juni og Sjelenes herre, men fikk tragisk nok aldri ta del i populariteten hun har oppnådd.
Irène Némirovsky (født i 1903) var russisk jøde, bosatt i Frankrike der hun skrev sine romaner før hun ble arrestert og sendt til Auschwitz i 1942. Der døde hun kort tid etter.
Hennes første store suksess, Storm i juni, ble oppdaget ved tilfeldighet. Romanen gjorde henne til en av Frankrikes mest kjente og folkekjære forfattere. For bare et par år siden ble også manuset til Hett blod funnet i en støvete arkivmappe hos venner av familien. Romanen ble raskt en litterær sensasjon og skapte bølger i både hjemland og utland.
Hett blod er hennes tredje roman. Den er oversatt til norsk av Kjell Olaf Jensen i 2008.

I Hett blod er vi i en liten fransk landsby på 1930-tallet. Jeg-fortelleren er den halvgamle ungkaren Sylvestre, også kalt Silvio, et kallenavn som stammer fra en beundrerinne som 30 år tidligere syntes han minnet om en italiensk gondolier.

Silvio lever stille og tilbaketrukket. Han har familie i hele provinsen, i et utstrakt nettverk av storbønder, advokater, tjenestemenn og jordeiere. Husene er velstående. Enhver bonde er seg selv nok, opptatt av penger og egen eiendom. Her har sladderen gode kår; andres ulykke er så visst ikke å forakte. Forfatteren gjennomskuer dem alle. Hun avslører gammel og ung og lar dem stå igjen i et grelt sannhetens lys.

Silvio er en mann som har tapt hele formuen sin og reist ut i verden. Han har forsøkt seg som statstjenestemann i Kongo, handelsmann på Tahiti og pelsjeger i Canada. Ingenting gjorde ham tilfreds ”Jeg trodde jeg var på jakt etter lykken; i virkeligheten ble jeg drevet av mitt unge, hete blod” forteller han.

På sin eldre dager har han vendt tilbake igjen til traktene hvor han går alderdommen i møte med sin pipe, hunden foran beina, lyden av musene på loftet og en flaske Juliénas.

Silvio har et nært forhold til kusinen Helene og hennes familie. Hun er gift med Francois og de framstår som det perfekte ektepar, kjærlige og respektfulle ovenfor hverandre. De har flere barn, blant dem Colette, Silvios yndling. ”Hun er ikke vakker, men hun har det jeg verdsetter over alt hos kvinner i min ungdom: Ild” tenker Silvio.

Colette skal gifte seg med Jean fra den velstående Dorin-familien fra Moulin-Neuf. De har vært mølleeiere i generasjoner. Ei fin elv, grønn og skummende, renner rett forbi familiemøllen. I den har Silvio pleid å fiske ørret. I samme elv skal det skje en fryktelig katastrofe som får dramatiske og vonde familiehemmeligheter til å flyte opp til overflata.

Historien er elegant fortalt med korte intense episoder, spennende som en kriminalroman. Boka er 120 sterkt fortettede sider som det er en fryd å lese.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Mary

Pan

2009-06-30T09:42:00.004+02:00

«I de siste dager har jeg tænkt og tænkt på Nordlandsommerens evige dag. «
Slik opnar Knut Hamsun forteljinga i romanen Pan av 1894. Han var da 35 år og hadde hatt sitt gjennombrot som diktar med romanen Sult fem år tidlegare i 1889.
Hamsun var fødd i 1859 i Lom og familien flytta tre år seinare til Hamsund på Hamarøy i Nordland.

Etter oppvekst og arbeid i ulike jobbar i lokalsamfunnet drog han som 23 åring til USA i 1882.
Der arbeidde han tilsaman i 6 år som landarbeidar, journalist, foredragshaldar og sporvognskonduktør i to periodar med ein mellomperiode i Norge.

1880 åra var ein stor omveltingsperiode i USA: Det var borgarkrigens etterkrigstid, europeisk og spesielt stor skandinavisk innvandring og erobring av prærien mot vest.
Litterært og kulturelt førde denne tida fram mot tiåra 1890-1910 overgangen i USAs kulturelle historie (the transitional decades of our cultural history) med stor litterær produksjon: skjønnlitterær, trivial- og faglitteratur.

Med ein slik personleg bakgrunn i si samtid er det naturleg at Hamsun valde ei anna tilnærming
og analyse av sine litterære tema enn t.d. Henrik Ibsen med sin sosialrealisme.
Hamsun henta, i allefall i si ungdoms dikting , inspirasjon frå «den nye verda». Hamsuns dikting
var prega av sinnsstemningar og sterke kjensler. I romanen Pan er spesielt naturskildringane vare , naturen er rik på fargar og sentral i og bak handlinga.

Hovedpersonen i boka Pan er løitnant Glahn som ex-militær livnærer seg med jakt og småfiske
i eit vær i Nordland der hr. Mack er væreigar. Personane i lokalsamfunnet lever i eit sosialt hierarki som er trangt, lite og tynga . Gjennom forfattaren sitt nære syn ser og lever Løitnant Glahn i dette lokalsamfunnet på godt og vondt, ofte ved sjølforskylde intrikate situasjonar og sinnsstemningar.

Eg las Pan den solrike sommaren 1969 i Bodø-området ute i naturen. Sommaren 1970 gikk turen til solfylte Midtvesten. Og i juni 2009 , - blir dette skrive i solsteiken. Oh Summertime!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Endre

Hva er dette hva

2009-06-18T13:45:00.010+02:00

Valentino vokser opp i borgerkrigens Sudan. Da han var seks-sju år, kom soldatene til landsbyen hans og han måtte flykte. Denne boka skildrer flukten hans til fots sammen med mange andre barn, til de kom til en flyktningeleir i Etiopia og senere i Kenya.Det er en rystende beskrivelse av alt de opplevde av krig og død, sult og ville dyr og redsel av mange slag. De hadde flyktet fra landsbyen og familien sin, og visste ingen ting om hvordan de hadde det. Mange ville prøve å dra tilbake til landsbyen, men ble overtalt av de andre i følget at dette var helt umulig. De opplevde også at noen av de svakeste og sykeste i følget ble tatt av ville dyr, noe som var veldig traumatisk. Som 21-åring kom Valentino til USA, etter mange år på flukt.

Denne selvbiografien i romans form er et resultat av Valentinos samtaler med den amerikanske forfatteren Dave Eggers. Den beveger seg mellom Valentinos opplevelser i USA som til tider også er dramatiske, og hans tilbakeblikk på flukten.

Denne boka gjorde et sterkt inntrykk på meg og ga meg mer innsikt i vilke opplevelser noen av de som kommer til Norge har vært gjennom.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Kirsti

Etter attentatet

2009-06-09T10:19:00.008+02:00

Den palestinske legen Amin jobber som kirurg på et stort sykehus i Tel Aviv. Han lever et godt liv i Israel, med en interessant jobb, gode venner og kolleger, enebolig i et av byens bedre strøk og en kone som han elsker. Konflikten mellom palestinere og israelere er han ikke engasjert i. Men da en selvmordsbomber sprenger en restaurant midt i Tel Aviv, og Amins kone Sihem ikke kommer hjem fra besøk hos bestemoren, rives hele Amins liv opp. Midt på natta må han tilbake til sykehuset for å identifisere den kvinnelige selmordsbomberen.

Handlingen i boka blir spennende som en thriller. Amin prøver å forstå. Som lege er hans grunnholdning at det rette er å redde liv, ikke å drepe. Vi møter levende mennesker på begge sider av konflikten.

Forfatteren Yasmina Khadra (psevdonym) er ikke fordømmende, men hans sympati er tydelig. Dette er en roman det er vanskelig å forbli uberørt av. Leseren får et nært og personlig innblikk i den konflikten som gjør at unge palestinske menn og kvinner velger å ende sine liv i selvmordsaksjoner. En vond men viktig historie!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Unni

Eksotiske Malaysia

2009-06-03T12:59:00.003+02:00

Forfatteren Tash Aw, som er oppvokst i Malaysia men nå bosatt i London, har skrevet en spennende historie om en mann som ingen egentlig kjenner.
Dette er fortellingen om Johnny Lim - skurk, kommunist, folkehelt, tekstilhandler, oppfinner og gift med Snow – den vakreste kvinnen i Kintadalen i Malaysia. En fascinerende historie om Malaysia i 1940-årene, Japan truer med å innvadere, kommunistene er på frammasj og det er store muligheter for en mann med flaks og vilje til å tøye reglene.

Gjennom tre deler fortalt av tre forskjellige personer gir boka et bilde av Johnny Lims dramatiske liv, fortalt av sønnen, kona og vennen. Historiene overlapper hverandre bare delvis, og selv når de tre har fortalt sitt, må leseren selv avgjøre hvor sannheten ligger.
Boka begynner med sønnen Jasper. Han vil gjerne vite mer om sin far og roter i gamle papirer og tar kontakt med mennesker fra farens fortid. Han finner ut mye, men oppdager også at mye ved farens liv er skjult og at det er like mange oppfatninger om han som person som det er personer han spør.
Mor til Jasper og kona til Johnny, den vakre, men kalde Snow, døde bare et par dager etter at Jasper ble født. Hun kom fra dalens rikeste familie, og giftet seg med Johnny på tross av familiens motstand. Den andre delen av denne boka består av hennes dagbok fra bryllupsreisen. En reise som var full av dramatikk og litt for mange folk…
Vennen, engelskmannen Peter Wormwood, har siste del av fortellingen. Han mimrer tilbake fra gamlehjemmet og tenker på kompisen Johnny, men også på kona hans Snow…

– men hvem av dem kommer med den riktige historien, og er det bare én riktig historie om Johnny Lim? Ingen er helt sikre på om han er en helt eller en skurk, en kapitalistisk forretningsmann eller en kommunistisk leder. Dette er historie om én man i tre versjoner.
Det er en historie som er dramatisk, fortalt i et rikt og fargesterkt billedspråk.
En bok som ikke gir et svar, men flere mulige. En bok en kan spinne videre på lenge etter at siste side er lest. Dette er boka for de som liker at ikke alle svar er gitt…
God underholdning!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Sigrid

Nok en svenske!

2009-06-02T15:46:00.017+02:00

Vi møter hovedpersonen i romanen Amerikahuset, Eddy Mood, når han vender tilbake til hjembygda etter å ha vært i fengsel i mange år. For 20 år siden drepte han sin beste venn og nabo, så hans tilbakekomst går naturlig nok ikke upåaktet hen i bygda. Samtidig som vi følger den nå middelaldrende Eddy, rulles også fortida opp. En gang var han en ung, nyforelsket og sterk bonde, med pågangsmot og mange planer for livet og gården han drev. Noe sørgelig hendte, og så begynte det å gå nedover bakke både med Eddy og gården. Nå er han en begredelig person, men likevel et menneske vi får sympati for etter hvert som vi får innblikk i forhistorien.

Amerikahuset av Sven Olov Karlsson er en bygderoman, men ikke av det tradisjonelle, idylliske slaget. Dette er en vond historie som berører. Men, det skal også sies at oppi all elendigheten er det mange saftige og treffende miljø- og personbeskrivelser. Her er det altså mulighet til både å gråte og le!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Liv V.

Sorgmuntert på svensk

2009-05-25T13:55:00.013+02:00

Etter 50 år vender den 83-årige, tidligere vekkelspredikanten, Olof Helmerson tilbake til avfolkningsbygda Nedre Avabäck i Västerbotten, der han i sin tid frelste så mange sjeler. Pr sykkel vil han ta seg rundt til dem han frelste for å for på nytt å omvende dem. Det har seg nemlig slik at Olof Helmerson har mistet troen, og han har dårlig samvittighet for å ha forledet så mange. Han ønsker å gjøre opp for seg ved å opplyse dem om at det ikke finnes noen Gud og heller ikke et evig liv. Alt går imidlertid ikke slik han har tenkt seg. Det viser seg at de fleste han frelste enten er døde, eller så har de kommet fram til samme konklusjon på egen hånd. Forsamlingen består nå bare av to kvinner, og begge har lenge ventet på at predikanten skulle komme tilbake. Mer om selve handlingen i Norrlands Akvavit av Torgny Lindgren skal ikke røpes her, heller ikke hvilken rolle Norrlands Akvavit spiller.

Historien og persongalleriet er merkverdig, men de særegne og troskyldige skikkelsene er skildret med stor varme. Norrlands Akvavit er en sorgmunter og underfundig fortelling som jeg synest det var både artig og vemodig å lese.
Romanen kom ut i 2007 og ble da nominert til den svenske Augustprisen. Den kommer på norsk i løpet av 2009.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Liv V.

Rørende om far-datter-forhold

2009-05-05T11:34:00.003+02:00

Åsa Linderborg, f. 1968, har skrevet en selvbiografi om sin egen oppvekst i Västerås i Sverige på 1970-tallet. Hennes foreldre skilte lag da hun var 3 år, og hun og faren bodde sammen fram til hun var 14 år, da flyttet hun til sin mor. Hennes mor har senere sagt til Åsa at hun måtte bli igjen hos sin far, fordi hun ville gi ham det fineste hun hadde. Leif Andersson var en alenepappa utenom det vanlige, metallarbeider ved ASEA-fabrikken, sliten og trøtt hele tiden, vondt i hele kroppen, OG alkoholisert. Matlaging og hygiene var det så som så med; Åsa fikk spise så mye godteri hun ville uten å tenke på å pusse tennene. Åsa kunne ikke invitere med seg venner hjem, men én ting la metallherder Leif Andersson stor vekt på: stuevinduet i blokkleiligheten skulle se presentabelt ut fra utsiden, naboene skulle tenke at "her bor det ei flink kjerring". Åsa vekslet mellom å være glad i, og skjemmes over sin far, men én ting var hun aldri i tvil om: kjærligheten fra sin far.

Denne boka har blitt sammenlignet med Mustafa Cans bok (omtalt her). Det har også blitt sagt at denne boken føyer seg inn i den nye klassereiselitteraturen, med Ronny Ambjörnsson og Karin Sveen som eksempler. Og visst er den en skildring av et arbeidermiljø i det svenske "folkhemmet", og Åsas vei fra dette til hun i dag har en doktorgrad i historie, og er kultursjef i Aftonbladet. Men for min egen del var det først og fremst den nydelige skildringen av far-datter-forholdet som gjorde inntrykk.

Boka kom på svensk i 2007, og på norsk i 2008. Den har vært en bestselger i begge land, vunnet litterære priser, fått gode anmeldelser, og det er forsatt venteliste på den på biblioteket....

Boka i biblioteket

Anbefalt av Bodil

Mellom to verdener

2009-04-07T11:52:00.013+02:00

Noen ganger kommer man over en bok som man vet vil være med en resten av livet. Dette er en slik bok. "The brief wondrous life of Oscar Wao" av Junot Diaz forteller en historie om å være i to ulike verdener ; i New Jersey, USA og i Den Dominikanske Republikk. Hoved personen, Oscar Wao er en ung gutt som er overvektig, nerdete, hans store interesser er science fiction og dataspill og han har absolutt ikke dametekke. Han lever overhodet ikke opp til mannsrollen i det miljøet han vokser opp i der de fleste kommer fra den Dominikanske Republikk, DR eller er etterkommere av immigranter fra DR. Boka strekker seg over et tidsrom fra 1940-tallet til ca. 2005 og vi får historiene til Oscar's bestefar Abelard og Oscar's mor Beli og hva som skjedde med familien deLeon under diktatoren Trujillo på DR (i flere fotnoter får vi faktaopplysninger om dette diktaturet, utrolige historier som forfatteren faktisk klarer å framstille med humor av og til.) Et begrep som går igjen er fuku, en slags forbannelse som har hengt over den nye verden siden europeerne kom dit, siden Columbus gikk i land på Hispaniola i 1492 og når en leser om skjebnen til familien deLeon og Oscar framstår fuku som noe høyst virkelig. Selv om Oscar's søster Lola sier at det ikke er fuku, men livet som skjer med dem.

Det som gjør dette til en leseopplevelse av de store er forfatterens nærmest magiske språk, etter den første halve siden i boka blir en dratt inn i en historie som beveger, framkaller latter, sorg, forbannelse og forståelse av hvordan det kan være å skulle leve i et nytt land når en har med seg så mye historie og kultur fra en annen verden. Den er en nytelse å lese.

Forfatteren fikk Pulitzerprisen for boka og den kommer på norsk til høsten.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Trine J

En sjokkerende historie

2009-04-06T15:02:00.003+02:00

Den canadiske forfatteren Gaétan Soucy skrev boka Den lille piken som elsket fyrstikker i 2000. Først i 2008 ble den oversatt til norsk av Sissel Lie, og utgitt i Gyldendals flotte serie "Marg". Dette er en sjokkerende historie. 2 barn har levd i total isolasjon med sin far. Handlingen foregår i Canada, på en forfallen, avsidesliggende herregård. Faren dør, og de to barna må prøve å finne ut av livet videre. De er fullstendig uten kunnskap om hvordan man omgås andre mennesker. Fortelleren bruker et merkelig språk, påvirket av bl.a. gammel klassisk litteratur fra herregårdens gamle bibliotek. Den rystende historien avsløres etter hvert. Både språk og verdensbilde, normer og regler gjør at mye er vanskelig å forstå i starten. Men mye peker både bakover i historien og fremover mot den dramatiske slutten.

Dette er en unik leseopplevelse, både språklig og innholdsmessig. Det er en bok som berører og som huskes.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Unni

Du ber om mit fotografi

2009-03-30T16:15:00.012+02:00

Denne fotoboka handler om fotopioneren Ellisif Wessel, som levde fra 1866-1949. Hun var gift med en lege og levde mesteparten av sitt liv i Finnmark. Som fotograf tok hun landskaps- og naturbilder, men hun var særlig opptatt av å dokumentere vanlige folks liv i landsdelen. Mange av bildene er av samer. Boka inneholder et utvalg på ca 200 av hennes bilder. De ledsages av tekster om Ellisif Wessel, men også tekster hun selv og ektemannen skrev i brev m.m. Det siste gjør at personen og tida blir mer levende.
Finnmark rundt forrige århundreskifte var preget av sosial nød. Ellisif Wessel engasjerte seg sterkt i politiske og sosiale spørsmål og var bl.a. med på å stifte den første fagforeninga til arbeiderne på AS Sydvaranger. Hun var altså langt i fra noen typisk overklassefrue!
Jeg leste først romanen Himmelstormeren, som er basert på hennes liv, ble fascinert og fikk lyst til å vite mer om denne dama, som var så uvanlig for sin tid. Fotoboka gir et spennende innblikk i hennes liv og det miljøet hun levde i. Med fotografiene har hun gitt et viktig bidrag til å belyse kulturen og historia i Finnmark. For den som ønsker å gå enda mer i dybden, ble det i 2008 utgitt en fyldig biografi om Ellisif Wessel. Jeg har ikke rukket å lese den enda, men den står på "leselista"!

Bøker i biblioteket om og av Ellisif Wessel

Anbefalt av Liv V.

Ho peika på Ceylon og viste ein pupp

2009-03-20T14:36:00.012+01:00

Trauste fotografier får nytt liv!
Dette er en bok med gamle fotografier. Disse er tatt lenge før digitalkameraets tid. Kanskje ble det tatt bare ett bilde dette året?
Det er Sigmund Falch som har skrevet en kort tekst til bildene.
Bildene får en overraskende ny mening. Dette blir absurd og morsomt.

Sigmund Falch er kjent som manusforfatter/regissør/tekstforfatter.

Sett av en liten halvtime i godstolen, og få deg en god latter!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Merete

Den elskelige giftblandersken

2009-03-19T09:52:00.006+01:00

Dette er ikke påskekrim til tross for tittelen, men nok et komisk og noe tragisk bidrag til litteraturen fra finnen Arto Paasilinna. Den elskelige er den eldre oberstinnen Linnea Ravaska som bor på et lite torp utenfor Helsinki sammen med sin katt. Hun har vært enke i mange år. Hun stiller opp for sin fostersønn Kauko, som lever livet på kanten og som hver måned besøker fostermoren med sine ufine kompiser for å heve "sin" del av trygden. De drikker og spiser, tar badstue, slår i stykker ting, dreper smågriser og katter. Til slutt blir det for mye for oberstinnen. Hun tar saken i egne hender.

Personene i Paasilinnas bøker er ofte litt sære. Mennene i bøkene blir ofte fremstilt som de typiske finske mennene vi kjenner fra finsk fjernsynsteater. Trauste, stille, ofte litt harde på flaska og glade i sauna.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Mildrid

Et umulig valg!

2009-03-04T15:30:00.010+01:00

Boka ”Sotnikaw” av den hviterussiske forfatteren Vasil Bykaw er ei bok som gjør sterkt inntrykk. Handlingen er lagt til den ukrainske fronten under andre verdenskrig. Her kjemper partisaner mot nazistene og deres lokale medløpere, polizeiene. Gjennom et iskaldt vinterdøgn følger vi de to offiserene, Sotnikaw og Rybak, som er på jakt etter mat til partisangruppa si. De kjemper seg fram i snø og kulde, de blir forfulgt og beskutt, men klarer å gjemme seg unna en stund. Til slutt blir de likevel tatt fange og får valget mellom å bli skutt eller å gå over til fienden og bli polizei. Hva skal de velge? Å dø med æren i behold, eller å redde livet ved å bli forræder? Prisen kan uansett bli høy - .

Boka er intens og hjerteskjærende. Jeg levde meg inn i de håpløse strabasene til partisanene og bet negler til tross for at jeg visste at de kom til å bli tatt. Spenningen i boka ligger både på det ytre og det indre plan. Hva vil de to hovedpersonene velge å gjøre? Er det i det hele tatt mulig å ta et ”rett” valg når man stilles i en så ekstrem situasjon?
Mens jeg leste hadde jeg hele tida i bakhodet at dette ikke er bare dikting. Krigen på Østfronten var brutal både for sivilbefolkningen og de som kjempet. Romanen gir et gløtt inn i denne brutale krigsvirkeligheten og viser noen av de lidelsene som folk ble utsatt for.
Vasil Bykaw (1924-2003) deltok selv i krigen som soldat i Den røde armé. Han viet sitt forfatterskap til å skildre det som i Sovjet ble kalt ”den store fedrelandskrigen”. Romanen Sotnikaw kom ut i 1970, men har først nå blitt oversatt til norsk.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Liv V.

En uvanlig leser!

2009-02-24T12:32:00.006+01:00

Boka "En uvanlig leser", er skrevet av den anerkjente, engelske dramatikeren og forfatteren Alan Bennett.
En komedie, vil jeg kalle denne lille boka, som er på bare 117 sider.
Dronning Elisabeth II er ute og lufter hundene sine, og snubler tilfeldigvis over en bokbuss utenfor sin egen kjøkkendør. Høflig som hun er går hun inn og synes også hun må låne ei bok! Dette fører til at dronningen blir henfallen til en ny last : boklesing. Plutselig kommer alt annet i andre rekke, hun lever og ånder for bøkene sine.
Hun starter med å lese lett underholdningslitteratur, men utvikler
snart sansen for mer avansert litteratur. Menneskene rundt henne blir bekymret etterhvert som hun forandrer personlighet, og det skjer omplasseringer og oppsigelser i hoffet rundt henne. Hun gir til og med statsministeren hjemmelekse, gir han beskjed om å lese ei spesiell bok til de møtes igjen. Hun leser hele tiden, ogå når hun blir kjørt rundt i London, og hun gjemmer da bøkene under
aviser for ikke å bli "oppdaget"! Hun har i årenes løp møtt mange forfattere, og angrer bare nå på at hun ikke fikk snakket med dem om litteratur.
En bok du kanskje ikke ler så mye av, men "humrer" av i ett sett! Den overraskende slutten på romanen skal naturligvis ikke røpes her!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Else

Sterk krim fra Betlehem

2009-02-19T21:05:00.008+01:00

Mordene i Betlehem er britiske Matt Rees' første bok. Rees var hovedkor-
respondent for Time-magazin i
Betlehem fra 2000-2006. Fra årene i
de konfliktfylte palestinske områdene
på Vestbredden har han hentet
stoff til romanen. En roman som
handler om langt mer enn oppklaringen
av en forbrytelse.

Hovedpersonen, Omar Yussef, er en femti år gammel palestinsk historielærer. Han er en kontroversiell person som ikke er redd for å gi uttrykk for hva han mener om de ene eller andre gruppene, og han nøler ikke med å stikke hodet inn i løvens hule for å finne fram til sannheten.
Han har gode kontakter og mye tålmodighet, og ser det
som sin mulighet til å gjøre det han lærte sine elever:
Være trofast mot sine idealer og aldri gi opp.

Mordene i Betlehem er en uvanlig kriminalroman. Rees
klarer å vise oss de store konfliktene innenfor det
palestinske samfunnet ved å gå ned til enkeltmennesket.
Han viser oss problemene fra innsiden på en spennende,
sørgelig, men overbevisende måte.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Ida N.

Den gode samtalen

2009-02-17T12:18:00.006+01:00

Regner du deg som over middels interessert i litteratur og spesielt norsk samtidslitteratur, vil jeg betegne det som obligatorisk å få med deg Alf van der Hagens intervjubøker Dialoger. Her møter du et kresent utvalg forfattere som mener mye om skriving, inspirasjon, arbeidmetoder, litteratur og dens plass i samfunnet, men det som virkelig gjør disse bøkene til store leseropplevelser er van der Hagens glimrende jobb som intervjuer. Han er befriende lite manusbundet og får ting ut av forfatterne som få har gjort før han. Journalister og intervjuere: les og lær! Jeg har sjelden blitt så inspirert til å lese som underveis og etter disse bøkene, både bøker av de intervjuede forfatterne og deres litterære inspirasjonskilder. Du møter Kjell Askildsen, Jon Fosse, Dag Solstad, Gro Dahle, Einar Økland, Inger Elisabeth Hansen, Tor Ulven, Hans Herbjørnsrud, Axel Jensen, Tone Hødnebø, Karl Ove Knausgård, Tore Renberg, Erlend Loe og et knippe til, i 3 bøker utgitt i 1993, 1996 og 2000.

Oktober har dessuten lagt ut alle intervjuene fra Dialoger II til nedlasting på sine hjemmesider, siden den er utsolgt fra forlaget.

Bøkene i biblioteket

Anbefalt av Stian

Møte i nord

2009-02-11T13:39:00.008+01:00

I denne lille boka møter vi to, som på forskjellig vis og til ulik tid, har skildret naturen og folkelivet i Nord-Norge:
1600-talsdikteren Peter Dass med sine frodige dikt, og kunstneren Kaare Espolin Johnson (1907-1994), med bilder som får fram både det barske og det poetiske i livet.
Boka er som sagt ikke stor, så det blir smakebiter vi får. Dass kan fort virke overveldende fordi diktene er så lange og ordrike, men her får man altså en passelig porsjon å starte med. Språket er selvsagt alderdommelig, men la deg ikke skremme av det. Sånn kan det så flott lyde: "Vær hilset, I, Nordlands bebyggende Mænd. Fra Verten i Huset, til trælende Svend, Vær hilset, I Kofte-klæd Bønder!...". - Og få får vel fram kampen med naturkreftene som Espolin Johnson.
Møtet mellom disse to har resultert i ei nydelig bok! Boka er utgitt i serien Kunstgleder, en serie med bidrag fra en lyriker og en billedkunstner.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Liv V.

Sint ung mann

2009-02-11T11:32:00.010+01:00

Det kom mye godt ut av den engelske kjøkkenbenkrealismen på slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet, ikke minst John Schleisingers (Midnight Cowboy, Marathon Man) gjennombruddsarbeid som regissør, Billy Liar, hvor vi følger en av denne bølgens sinte unge menn.

Billy Fisher bor hos sine foreldre og jobber for den humørløse Shadrack i et begravelsesbyrå. Han drømmer seg ofte bort til eventyrlandet Ambrosia, og kostruerer et intrikat system av løgner for å takle sin grå og trivielle tilværelse. Han er også, på grunn av dette, forlovet med 3 forskjellige kvinner; husmoremnet Barbara, den masete Rita og den frisinnede Liz (spilt av Julie Christie, i en av hennes første roller), mens han egentlig drømmer om å unnslippe livet i den Nord-Engelsk hjembyen gjennom å selge et manus til den ynkelige komikeren Danny Boon, og flytte til London.

Billy Liar er en skildring av ønsket om å bryte ut, slippe fra omgivelser som kveler en, men sier også noe om konformisme og hvor vanskelig det er å bryte ut. Billy hater sine omgivelser, men kan til slutt ikke unnslippe. Han er bundet, og det er hans tragedie. Tom Courtenay er glitrende i hovedrollen som Billy Fisher, og filmen gir et herlig tidsbilde av den engelske etterkrigskulturen. Her er en smakebit fra filmen.

Filmen i biblioteket

Anbefalt av Stian

Forbrytelsen

2009-02-04T16:45:00.005+01:00

Nå har den danske tv-serien Forbrytelsen kommet på DVD i biblioteket. Sånn at det er muligheter for deg som ikke fikk med deg denne nervepirrende thrilleren når den gikk på tv.

Gymnaseleven Nanna Birk Larsen blir funnet død, voldtatt og drept. Foreldrene Theis og Pernille er i sjokk og for dem blir det viktig å få rede på hvem som har gjort det. Etterforsker Sarah Lund og hennes kollega Jan Meyer jobber døgnet rundt for å oppklare saken. Drapet ryster hele København og historien involverer en rekke mennesker, og det politiske systemet blir også berørt.

Lån episode 1-10
Lån episode 11-20

Anbefalt av Mildrid

Originalitet

2009-02-03T18:00:00.008+01:00

Det er en stund siden jeg leste Døren, men boka har likevel blitt "sittende". Jeg ble fascinert av denne fortellingen som ikke ligner på noe annet jeg har lest.
Boka handler om to vidt forskjellige kvinner, fortelleren, en intellektuell forfatterinne og Emerence, en original eldre kvinne, som kommer inn i livet hennes som hushjelp. Emerence er den praktiske som ordner opp og som ofrer seg for andre. Hun er likevel den som bestemmer i forholdet mellom de to og hun lar seg sjelden rikke. Maktforholdet er med andre ord snudd på hodet i forhold til et tradisjonelt tjener/husfrue-forhold. Det kommer til mange sammenstøt, og som oftest er det Emerence som går seirende ut. Et slags vennskap utvikler seg mellom de to, men hushjelpen slipper ikke forfatterinnen inn bak sin egen dør. Hun blir derfor etter hvert svært opptatt av Emerence og hennes hemmeligheter. Det samme blir en som leser, og det er denne nysgjerrigheten som driver fortellingen framover og skaper spenning. Hva skjuler seg egentlig bak døra, både i konkret og overført betydning?
Døren har en særegen språktone, som også gjør sitt til at jeg liker den så godt.
Forfatteren Magda Szabó , som døde i 2007, var en svært populær forfatter i hjemlandet Ungarn. Bøkene hennes er oversatt til 42 språk og hun fikk flere litterære priser.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Liv V.

Til månen

2009-02-02T15:10:00.008+01:00

Johan Harstads siste roman er en ungdomsbok; Darlah - 172 timer på månen. Vi befinner oss noen år frem i tid, og 3 ungdommer blir vinnere i en verdensomspennende konkurranse. Premien er en tur til månen, og et opphold på månebasen Darlah. Mia fra Stavanger, Antoine fra Paris og Midori fra Tokyo er de heldige!

Første del av boka foregår på jorden, og vi blir kjent med de tre hovedpersonene. I forkant av reisen opplever de alle uforklarlige hendelser. Og hvorfor har det ikke vært noen på månen siden 1972? Etter noen måneders opplæring på NASA's romfartssenter i Florida er de klare. Sammen med 5 profesjonelle astronauter sendes de ut i rommet. Vi blir med på en uhyggelig reise inn i det ukjente, og dette utvikler seg til å bli en skikkelig grøsser! Når måneferden først var i gang, klarte jeg nesten ikke legge fra meg boka!

Johan Harstad fikk Brageprisen 2008 for denne romanen. Boka passer ikke for sarte sjeler, men anbefales for ungdom og voksne som liker grøss!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Unni

Varm og romantisk

2009-01-29T16:15:00.018+01:00

"Valmuekvinnen" av den franske forfatteren Noelle Chatelet er en nydelig bok om å finne den store kjærligheten i moden alder. Hovedpersonen Marthe er 70 år når hun treffer ridderen hun har ventet på hele livet. Marthe har barn og barnebarn og alle de overveldende følelsene og alt det nye hun opplever blir av og til litt for mye. Og hvordan fortelle familien at hun har truffet denne kjekke mannen og har forelsket seg opp over ørene? Dette er en bok om den forsiktige kjærligheten som brenner med en intens flamme, som kan komme sent i livet og som derfor blir enda mer dyrebar.

Boka på norsk og fransk i biblioteket

Anbefalt av Trine J.

Små ting med stor betydning...

2009-01-29T15:40:00.018+01:00

I boka "Stillhetens historie og andre essays" tar forfatteren Peter Englund oss med på en reise i de små historiene som etterlater store avtrykk i våre liv. Det handler om historiene til f.eks. de første varehusene, til bindersen, brillenes og tannbørstens historie og om spekulasjoner i tulipanløker som førte til verdens første finansboble. Mange av de tingene vi tar som en selvfølge i dag har en historie som kan være fantastisk. Fra teksten: Om utstillingsvinduets historie : "Den bølge av kvinnelig naskeri som fulgte i de nye varehusenes spor, ble nesten uten unntak forklart som resultat av rystelser i de involvertes reproduksjonssystem: De var gravide eller nyforløste eller ammende eller ovulerende eller også hadde de alldeles opphørt å ovulere og så videre". Englund er historiker og presenterer historien på en morsom, lettlest og tankevekkende måte. Dette er en av mine absolutte favoritter. Jeg anbefaler også hans mange andre bøker.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Trine J.

Mann på vandring

2009-01-19T13:51:00.015+01:00

Få med deg Mike Leighs mistrøstige mesterverk Naked fra 1993. Her møter vi den begavede og obsternasige dagdriveren Johnny og hans rastløse søken etter mening i nittitallets grå og gustne London.

David Thewlis gjør sitt livs rolle som Johnny og jeg vil også sterkt anbefale DVDens ekstramateriale og kommentarspor som gir et innblikk i Leighs særegne metoder som filmskaper: han begynner prosjektene sine uten manus og setter i stedet et premiss som han, gjennom skuespillernes improvisasjon, lar ideene utvikle seg rundt.

En mørk og ubehagelig, men morsom reise i moderne bylandskap by night, fylt med triste, malplasserte typer og deres tilfeldige møter. Her er noen av disse møtene, hvor kommunikasjonen svikter og resultatet blir både tragisk og komisk.

Filmen i biblioteket

Anbefalt av Stian

Uhygge

2009-01-19T10:44:00.014+01:00

Tonen i "White man" blir slått an allerede i den korte prologen. Man fornemmer fort at dette ikke er en ”hyggelig bok”. Jeg ble etter få setninger grepet av den underliggende spenningen og stemningen, og ville få greie på hva som hadde ført fram til den hendelsen som beskrives.
Handlingen i boka foregår stort sett på en tropisk øy, hvor det unge paret Thomas og Cathrine er på ferie med sin lille datter. Deres historie veves sammen med historien om Joseph, en unggutt som bor på øya. Han vikles inn i et forhold til en britisk overklassekvinne som er mye eldre enn han. Drømmeferien til Thomas og Cathrine utvikler seg etter hvert til et mareritt. Boka er intenst spennende, men er langt fra bare en spenningsbok. Gjennom det som fortelles får en bl.a. perspektiv på maktforhold mellom svart og hvit i en tidligere koloni. Hvordan ser for eksempel de som bor der på dem som kommer for å feriere ? Jeg synes boka ga meg mye å tenke på, både i forhold til hva likeverdighet er, og på det å være vestlig turist.
Boka er skrevet av Sara Johnsen, som også er filmregissør. Den er skrevet på norsk, selv om tittelen tyder på noe annet.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Liv V.

Min far-

2009-01-15T13:22:00.005+01:00

Tim og Conrad diskuterer hvem sin far som er sterkes, tøffest, har flest arr og er mest eventyrlysten. Det er ikke måte på hvor tøffe de to fedrene er. De er fribrytere, gullgravere, priater, fotballspiller - ja hvilken som helst heltefigur gutter kan forestille seg! Det tar litt av når guttene diskuterer, og bragdene til de to fedrene blir bare større og større. Veldig sjarmerende er det da Conrads far kommer for å hente med sykkelhjelm, bolleklipp og colaglassbriller. Tims far har tøfler, forkle og strikkavest….. Ikke helt sånn som guttene har beskrevet dem nei! Veldig sjarmerende bok om gutters beundring av far.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Sigrid

Englemakerne

2009-01-15T13:12:00.007+01:00

Denne boka av Jessica Gregson skal bygge på en sann historie, helt utrolig i så fall. Historien foregår i en liten, øde landsby i Ungarn rett før og under 1. verdenskrig. Foreldreløse Sari er landsbyens merkelige barn, hun kan mye om urter og sykdomshelbredelse, og landsbyens folk både frykter og trenger henne. Som 14-åring blir hun forlovet med Ferenc, eldste sønn i landsbyens rikeste familie. Landsbyens menn blir mer eller mindre frivillig innrullet i hæren og sendt vekk for å krige i en krig som ikke føles viktig for de som blir igjen. Tilbake i landsbyen er det mest kvinner, og plutselig forandres hele stemningen på stedet. Kvinner som tidligere hastet krumbøyd fra plikt til plikt retter nå ryggen, ler og prater med andre og blomster opp. Til og med Sari blir tatt inn i varmen og får for første gang i sitt liv venninner. Riktig så hyggelig blir det for kvinnene når det blir opprettet en fangeleir for italienske offiserer rett utenfor landsbyen. Flere av kvinnene får jobb der, og etter en stund er det flere romanser på gang. Til og med Sari møter en mann, men vil ikke svikte Ferenc og blir dratt mellom de to mennene.
Men så kommer dagen da krigen tar slutt, og i stedet for at det er en gledens dag blir kvinnene i landsbyen redde og triste over å miste det som har vært livet deres de siste årene. Mennene som begynner å komme tilbake til landsbyen får ikke den mottakelsen de hadde ventet seg, og stemningen i landsbyen blir verre enn noen gang. Når Ferenc begynner å behandle Sari dårlig kommer hennes kunnskap om urter godt med, og hun blir ganske raskt enke. Men flere av kvinnene i landsbyen får mistanke til at hun hadde noe med Ferencs død å gjøre, og mange av kvinnene har menn de selv vil bli kvitt…. Etter hvert er det urovekkende hvor mange av landsbyens menn og svigermødre som dør etter korte sykeleier, og det sentrale politivesenet begynner å etterforske saken. Virkelig en god og underholdende bok med en spennede historie og flotte personskildringer. Boka er i gang med å bli filmatisert, men da er landsbyen engelsk og elskerne tyske.

Boka i biblioteket

Anbefalt av Sigrid

La meg synge deg stille sanger

2009-01-15T13:07:00.004+01:00

Det går unektelig ganske stille og rolig for seg i Linda Olssons bok La meg synge deg stille sanger, men det blir ikke kjedelig. Dette er en varm og god bok om vennskap på tvers av alder og tidligerer erfaringer, om å tørre å åpne seg for noen og leve ut drømmene sine.Veronica har vokst opp i hele verden, og søker tilflukt i et leid hus i Sverige etter en dramatisk hendelse. Hun blir advart mot naboen, "heksa" Astrid. Hun viser seg å være en ensom gammel dame som aldri har vært utenfor bygda. De to finner tonen, og oppdager at de endelig har noen de kan fortelle sine innerste hemmeligheter til. Og Astrid har virkelig vanskelige hemmeligheter hun holder skjult. Det er mye drama og ondskap, men boka formidler det på en måte som passer resten av historien. Man skal ha et hjerte av stål for ikke å gråte!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Sigrid

Den usynlige muren av Harry Bernstein

2009-01-15T12:58:00.006+01:00

Forfatteren debuterer med denne boka i en alder av 96 år, imponerende! Og nesten mer imponerende er det hvor mye han husker fra barndomen sin, fra gata han vokste opp i, naboene og hendelsene der under første verdenskrig.

Harry vokser opp i Lancashire, England, i et typisk fattig arbeiderklassestrøk. Det som gjør Harrys gate litt mer spesiell enn andre gater er den usynlige muren som går midt i gata, og skiller de kristne fra jødene. Noe ganger glemmes denne muren, når noe skal feires eller sorger deles. Andre ganger er den veldig tilstede, og skiller venner og elskende. En varm og hjertegod bok!

Boka i biblioteket

Anbefalt av Sigrid

En indisk reise

2008-12-10T14:43:00.019+01:00

Det er spennende å lese historier fra andre land og virkeligheter, og jeg har plukket frem et knippe romaner fra India som jeg gjerne vil anbefale. Det er bøker som har gjort inntrykk og som huskes.

Kiran Desai. Guruen i guavalunden.
Hovedpersonen i denne historien er Sampath Chawla, en ung mann som vokser opp i en ganske spesiell familie. Han jobber på postkontoret, der han bl.a. tilbringer tiden med å lese andres post. Han greier ikke leve opp til familiens forventninger og krav, og en dag flykter han opp i et guavatre. Der får han snart rykte som en mann med overnaturlige evner (ikke minst på grunn av kunnskapen han skaffet seg i jobben på postkontoret) og folk begynner å valfarte til guavalunden. Dette er en utrolig morsom og humoristisk bok.

Boka i biblioteket.

Anita Nair. Damekupeen.

Akhila er 45 år og ugift. Hun jobber på ligningskontoret og bor hos foreldrene sine, og deretter hos en bror med familie. En dag kjøper hun seg en enveisbillett på toget sørover. For noen år tilbake reiste kvinner i India i egne damekupeer, og på denne reisen sørover mot Kerala blir vi kjent med 6 ulike kvinner som forteller sine historier. Det er en fargerik, sensuell og duftende roman.

Boka i biblioteket.

Amitav Ghosh. Tidevannslandet.

Piya og Kanai er begge på veg til Sundarbans i Bengalbukta, hun for å forske på de sjeldne elvedelfinene, han for å gjennomgå dokumenter fra en avdød onkel. I dette tidevannslandet, der skillet mellom hav, land og elv er i stadig forandring og bevegelse, møter den amerikanske forskeren og forleggeren fra Dehli en kultur som er svært ukjent for dem. En utrolig fascinerende roman fra et område jeg ikke ante noe om fra før. Dette har faktisk blitt en av mine favorittbøker!

Boka i biblioteket.

Rohinton Mistry. Balansekunst.

Balansekunst er en roman som aldri glemmes! Handlingen foregår i Bombay, der enken Dina starter systue sammen med to fattige skreddere. I tillegg leier hun ut et rom i leligheten til en ung student. Med forskjellig status og kastetilhørighet har disse 4 menneskene en svært ulik bakgrunn, men de utvikler etter hvert et rørende og sterkt samhold. Det indiske samfunnet skildres rått, direkte og brutalt.

Boka i biblioteket.

Salman Rushdie. Midnattsbarn.

Dette er den første store romanen om India som jeg leste. Tittelen henspeiler på de barna som ble født den første timen etter midnatt 15.august 1947, da India fikk sin selvstendighet. Hovedpersonen Saleem Aziz er ett av disse barna, og gjennom han oppleves Indias historie. På grunn av sitt fødselstidspunkt har han fått magiske evner, og dette er en veldig frodig, morsom og fantasifull historie.

Boka i biblioteket.

Anbefalt av Unni

Pulverheksa og julenissen

2008-12-10T11:02:00.003+01:00

Det nærmer seg jul i Pulverskogen. Pulverheksa får besøk av julenissen som trenger hjelp.

Vi møter alle de kjente figurene fra Pulverskogen.

Koselig adventsbok av Ingunn Aamodt inndelt i 24 kapittel som passer for barn fra 4 år.

Boka i biblioteket.